Kristelig Folkeparti har ikke et tradisjonelt syn på kjønn

Hvorfor liker ikke KrF å snakke så høyt om hva de egentlig står for?

KrFs parlamentariske nestleder Hans Fredrik Grøvan skriver i Dagen 6. april at det tradisjonelle synet på kjønn er KrFs syn. Samtidig skriver han at:

KrF har en tradisjonell tilnærming til kjønn, der det er ditt biologiske kjønn som definerer om du er mann eller kvinne, at kunnskap i skolen er viktig og at KrF mener de må styrke lærernes kunnskap om kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering slik at de kan kjenne seg kompetente og trygge i formidlingen av kunnskap og holdninger på dette området.

Han skriver videre at dette er et viktig felt og at vi må sikre at alle elever blir møtt med respekt for sin egen identitet og sine egne grenser.

Hans Fredrik Grøvan skriver også at KrF erkjenner at det er mulig å være «født i feil kropp».

Det er vanskelig å finne et forsvar for et tradisjonelt syn på kjønn i det Grøvan skriver, det er en selvmotsigelse å påstå at det er biologien som bestemmer om du er manne eller kvinne, samtidig som han påstår det er mulig å være født i feil kropp, men hans utledning av kjønn stemmer godt overens med KrFs politikk de siste 10 årene.

Spørsmålet blir hvorfor KrF ikke liker å snakke så høyt om hva de egentlig står for?

Da lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ble vedtatt av et enstemmig Storting i 2013, var det en aldri så liten ideologisk revolusjon som fant sted. Stortinget vedtok nemlig at kjønnet ikke lenger var biologisk betinget, men opp til den enkelte å definere.

Samtidig ble det klart at Norge skulle bygge fremtidig lovgivning på Yogyakartaprinsippene, noe som blant annet innebar at staten skulle arbeide for å fjerne enhver tro på at det finnes samlivsformer som er mer etisk høyverdige enn andre. Det var en postmoderne virkelighetsforståelse som ble introdusert, og kristendommen ble faset ut. KrF protesterte ikke mot dette.

På samme tid valgte KrF å støtte organisasjonen FRI og arbeidet til Rosa kompetanse i norsk skole, og senere fikk partiet programfestet at «diskriminering av LHBTI-personer bryter fundamentalt med KrFs verdier». Skal man forstå hvorfor så mange ungdommer ønsker å skifte kjønn, bør man se på hva som skjer i norsk skole. Norske barn indoktrineres med radikal kjønnsteori, og KrF er medansvarlig.

Diskrimineringsloven fra 2013 innebar en avskjed med et tradisjonelt syn på kjønn, og etter da har den norske stat hatt som målsetting å forme det norske samfunnet etter en ny virkelighetsoppfatning.

Denne virkelighetsoppfatningen ble sementert da en ny diskrimineringslov ble vedtatt i 2017, en lov KrF mente var så viktig at de også fikk familien inkludert i lovens virkeområde.

Det endelige punktum ble satt da radikal kjønnsteori, også det med støtte fra KrF, fikk strafferettslig beskyttelse med inkluderingen av begrepene seksuell orientering og kjønnsidentitet i §185 i desember 2020. Dette siste er så radikalt at det har blitt påpekt av kommentatorer i utlandet.

Det er vanskelig å ta Hans Fredrik Grøvan på alvor når han hevder at KrF har et tradisjonelt syn på kjønn.

For det første bekrefter han i hele sitt innlegg at partiet bygger på en annen virkelighetsforståelse enn den kristendommen gir oss, og for det andre viser historien de siste 10-årene at partiet har støttet en lovgivning som henter idealene i postmodernismens radikale kjønnsteori.

Det er nemlig ikke mulig for KrF å hevde at det er vårt biologiske kjønn som definerer om vi er mann eller kvinne, når partiet samtidig støtter ideen om flytende kjønnsidentitet.

Det er bare ett politisk parti i Norge som tar trusselen fra den radikale kjønnsteorien på alvor, og det er Partiet De Kristne.

Det hadde vært en fordel for framtidig debatt om KrF kunne være noe tydeligere både med tanke på egne standpunkt, men også med tanke på hva de har vært med å vedta i Stortinget. Om ikke annet, så for velgernes skyld.