Kirken er blitt Samiras andre hjem
Da assyriske Samira Bakoz Shlimon ble spurt om å sitte i menighetsrådet i Farsund kirke, kjente hun seg fullt og helt inkludert. - Kirken har blitt mitt andre hjem, forteller hun.
Ingen av de 116 medlemmene i Kirkemøtet har utenlandsk opprinnelse. Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd, sier til Dagen at hun etterlyser delegater med innvandrerbakgrunn og ønsker nye landsmenn velkommen i bispedømmerådene.
Første steg
Som medlem i menighetsrådet har Samira tatt første steg mot medbestemmelse i kirken hun snakker så varmt om. Stein Reinertsen, biskop i Agder, var prest i Farsund da hun kom dit for 14 år siden. Han skal ha omtalt henne som «den assyriske ambassade» i byen, og med god grunn. For når det kommer assyrere til asylmottaket, blir Samira bedt om å ta imot og veilede dem.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Da tar jeg mine landsmenn med til kirken som noe av det første jeg gjør, og presenterer dem for presten og for vennene mine. Folk bringer folk, konkluderer hun.
- Hva var det som gjorde at du oppsøkte Farsund kirke da du selv kom til Norge?
- Det er fordi jeg er ortodoks kristen. Her har jeg bygget mitt nettverk og kjenner meg trygg. Reinertsen, som var prest den gangen, var dessuten flink til å inkludere oss som var flyktninger.
Bibelen på eget språk
Samira forteller at de fikk lese Bibelen på sitt eget språk i gudstjenesten, og at de sa «Jesus er Herre» på rundt 15 ulike språk.
Som assyrer er hun takknemlig for at hun fikk dele sine tradisjoner med menigheten. Og når presten sa at det var hyggelig å se henne i kirken, lå det ikke noe krav fra hans side. Det ga henne enda mer lyst til å gå der.
Hun synes hun er heldig som får sitte i menighetsrådet og få kjennskap til kirken innenfra.
- De som sitter hjemme aner ikke hva som skjer der, sier Samira, som også er vikar for kirketjeneren.
En viktig gruppe
Diakon Astrid Mattingsdal Nutland oppgir flere grunner til at de utfordret Samira til å bli med i menighetsrådet. Hun var aktiv i menigheten og ble regnet som en god representant for flyktningene. Hun viste et stort engasjement og var godt integrert i lokalsamfunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Samira synliggjør at flyktningene er en viktig gruppe. Hun fremhever deres ressurser og bygger ned vårt bilde av «flyktningene og oss andre,» mener hun.
Nutland understreker at selv om menigheten har lykkes i å inkludere utlendingene, så har de et godt stykke igjen.
- En ting er å komme på gudstjenester og arrangement i regi av menigheten. En annen ting er å bli invitert hjem til folk og få venner.
Fred og frihet
Da Samira kom til Farsund, begynte hun straks å se seg om etter en kirke, men fant ingen som hadde et synlig kors og som lignet på kirkene hjemme i Irak.
I dag takker hun Gud for at hun fikk komme til Norge og for at hun ble spurt om å engasjere seg i kirken, som har blitt det viktigste i hennes liv.
- Vi trenger fred, og vi trenger den friheten vi manglet i Irak. Det er det som betyr noe i livet, sier hun.
Innvandrere i Den norske kirke
I 2009 understreket Kirkemøtet behovet for aktivt å rekruttere flere kristne innvandrere til kirkelig utdanning, lønnet og frivillig arbeid og verv.
Biskop Stein Reinertsen mener det er en berikelse når nye landsmenn sitter i kirkelige styrer og verv.
Sven Tore Kloster, rådgiver for inkludering i Mellomkirkelig råd og Kirkerådet, mener det er gjort for lite for å få det til.
Ingen av de 116 medlemmene i Kirkemøtet har utenlandsk opprinnelse.