Jobber for å få flere innvandrere inn i menighetsråd
En trofast kjerne innvandrere går regelmessig til gudstjeneste i Mandal kirke, men så langt sitter ingen av dem i menighetsrådet. - Vi jobber med saken, opplyser soknepresten.
Per Ragnar Haraldstad informerer at menigheten har mange nye landsmenn som kommer trofast til gudstjeneste hver søndag.
- Målsettingen er å få en av dem med i menighetsrådet. Det er noe vi snakker om.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han forteller at mange har en sterk kirketilhørighet i landet de kommer fra, som gjør det utfordrende å skulle engasjere seg i et menighetsråd. Språkkunnskaper er en en annen utfordring.
- Det letteste har vært å engasjere dem i praktiske arbeidsoppgaver. De er utrolig trofaste og flinke, så vi jobber mot at flere av dem skal få mer ledende oppgaver, sier soknepresten.
På gudstjenesten søndag hadde rundt 30 av de som deltok på gudstjenesten utenlandsk opprinnelse.
- Vi har blitt veldig glad i dem, og de utviser en trofasthet i fremmøte som ligger langt i overkant av den jevne nordmenn. Der har de mye å lære oss, og vi skulle gjerne hatt med enda flere, sier han.
Bevisst satsing
Den norske kirke har ikke en eneste innvandrer blant de 116 representantene på Kirkemøtet. Mette Marie Bommen, integrasjonsleder i Det Norske Baptistsamfunn tror ikke kirken er alene om slike tall
- Der er mange kirkesamfunn som fortsatt har det sånn, tror hun.
Innenfor Det norske Baptistsamfunn har 30 migrantmenigheter blitt stiftet det siste tiåret. Bommen sier det ligger en bevisst satsing bak tallene.
- To av de seks ansatte hos oss jobber med integrering. Vi har gjort prioriteringer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bommen sier at det trengs en bevisstgjøring i organisasjonen fra topp til bunn og at rekruttering må skje på alle nivå.
Utenlandsk kateket
I Østre Aker prosti er det blitt ansatt en kateket fra Etiopia. Desalegn Aiana var eneste utenlandske søker og fikk jobben.
Kirkeforvalter Vigdis Nilsen Bø forteller at mange i prostiet har flerkulturell bakgrunn, og at dét er et naturlig kvalifikasjonskrav. Menighetsrådene er også opptatt av det flerkulturelle aspektet.
- Jeg kan likevel ikke si at gudstjenesteoppslutningen avtegner at man bor i et flerkulturelt område, sier hun.
I Høybråten, Fossum og Stovner sokn i Oslo er det blitt satt i gang et prosjekt for å utvikle et samarbeid med migrantmenighetene som fins i flere av kirkene.
I menighetsrådet som er felles for de tre kirkene sitter det i dag ingen med utenlandsk bakgrunn, men målet er at det skal velges inn en representant ved valget i 2015.
- Vi må jobbe for at bredden av de som har tilhørighet til Den norske kirke blir representert, mener sokneprest Kåre Rune Hauge.
