En norsk kirke for nordmenn?
Ikke en eneste innvandrer representerer Den norske kirke blant Kirkemøtets medlemmer.
Totalt 116 representanter inkludert biskopene skal representerer det norske folk i Kirken. Men ingen av dem har utenlandsk opprinnelse.
- Norge har endret seg på grunn av stor innvandring. Kirken må følge med i tiden, oppfordrer Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Berit Hagen Agøy, generalsekretær i Mellomkirkelig råd, etterlyser nå delegater med innvandrerbakgrunn.
- Vi skulle veldig gjerne hatt flere nye landsmenn med i bispedømmerådene, for det er disse som utgjør Kirkemøtet i Den norske kirke.
Åpenbar utfordring
Sven Thore Kloster, rådgiver for inkludering i Mellomkirkelig råd og Kirkerådet, erkjenner at dette er et problem.
- Kirkemøtet representerer ikke medlemsmassen i Den norske kirke, og det er en åpenbar utfordring, sier han og fortsetter:
- Kirken er altfor «hvit». Skal flere kristne innvandrere finne seg til rette i kirken, må flere med innvandrerbakgrunn inn i kirkelig utdanning, verv og struktur, påpeker Kloster.
I 2009 understreket Kirkemøtet behovet for aktivt å rekruttere flere kristne innvandrere til kirkelig utdanning, lønnet og frivillig arbeid og verv. Kloster mener det er gjort for lite for å få til dette.
- Dette har ikke blitt jobbet systematisk med. Man strever med å plassere ansvaret for rekrutteringsarbeidet blant de ulike kirkelige organene, sier han.
Intern bevisstgjøring
I etterkant av Kirkemøtet i 2009, ble håndboken for menighetsråd revidert. Her ble det i instruksene til nominasjonskomiteene oppfordret til å inkludere mennesker med innvandrerbakgrunn i valglistene for kirkelige valg. Hvorvidt oppfordringen følges opp, vites ikke.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Vi er opptatt av sammenhengene mellom medbestemmelse og deltakelse, og oppfordrer lokale menigheter og bisperåd til å følge opp. Men til hvilken grad dette gjøres i den enkelte menighet, vet vi ennå ikke, sier Sven Thore Kloster.
- Utfordrer
Stein Reinertsen har deltatt på Kirkemøtet de siste åtte årene.
- Det er en stor utfordring at det ikke er flere av våre nye landsmenn som er ansatt eller sitter i råd i Den norske kirke. Av inkluderingshensyn hadde det sendt et mye bedre signal ut dersom det var det, understreker biskopen.
Han mener det er en berikelse når nye landsmenn sitter i kirkelige styrer og verv.
- Kirken burde absolutt satse på å inkludere nye landsmenn i råd og som ansatte. Da hadde vi rett og slett fått en bedre kirke, tror han.
Tilfører noe nytt
Kristent Interkulturelt Arbeid ( KIA), er den eldste og største landsdekkende organisasjonen som arbeider på innvandrerfeltet. På spørsmålet om hvorfor det er viktig å inkludere nye landsmenn, svarer Erik Høidahl, generalsekretæren i KIA:
- Først og fremst er det viktig for menigheten selv. Alle menigheter i Den norske kirke har mye å lære av kristne innvandrere. Det er ikke unaturlig eller uvanlig at kristne innvandere som har vært tilstedet på en norsk gudstjeneste for første gang, tenker at de har mye å tilføre gudstjenesten og kirken. De har en annen bakgrunn, historie og kultur med seg, forklarer Høidahl.
- Dette vil da også gjelde innen utdanning, styrer og verv i kirken, fortsetter han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Et stykke igjen
Biskop Reinertsen sier seg enig.
- At mennesker kommer inn utenfra med nye perspektiver, viser at Den norske kirke er del av den verdensvide kirken. Nye perspektiv og erfaringer gjør oss rikere som kirke, sier biskopen i Agder- og Telemark.
- Dersom flere av våre nye landsmenn satt i råd og verv i kirken, vil andre igjen få se at disse hører til og at har funnet et troshjem her. Det vil ha positive ringvirkninger, tror Reinertsen.
- Enkelte menigheter og mennesker i Den norske kirke gjør en stor innsats for å inkludere nye landsmenn, men det er fortsatt et godt stykke igjen, påpeker han.
Aktive i flere menigheter
Alle delegater i bispedømmerådene eller Kirkemøtet må være medlem av Den norske kirke. Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig råd tror at mange nye landsmenn har tilhørighet også til andre menigheter og ikke vil melde seg ut der, for så å melde seg inn i Den norske kirke.
- Det er jo en naturlighet i at man er medlem av kirken når man sitter i et kirkelig råd. Mange av de nye landsmennene som er medlemmer i Den norske kirke, er også aktive i andre lokale menigheter, både som frivillige og noen ganger også som ansatte. Etter hvert er det å håpe at disse engasjerer seg også i menighetsråd og at de blir nominert til bispedømmeråd og slik til Kirkemøtet og Kirkerådet, sier Hagen Agøy.
Kirkemøtets medlemmer
Kirkemøtet skal representere medlemsmassen i Den norske kirke.
Her sitter 77 lekfolk-representanter, 11 lekfolk som representerer kirkelig tilsatte, 11 representanter for prestene, 11 biskoper, 1 representant for Døvekirken, 3 samiske representanter, 1 preses og 1 leder av Samisk kirkeråd.
