Jødene trenger fortsatt evangeliet

Det flere aspekter ved Skålands innlegg som er sterkt kritikkverdig.

I synspunkt i Dagen 9. september kritiserer John Skåland Dagens leder og problematiserer det å evangelisere for jøder. La meg først få understreke at jeg setter stor pris på mye av det John Skåland står for, blant annet hans høye syn på Bibelen og at han understreker at frelsen er gjennom Jesu stedfortredende død.

Likevel er det flere aspekter ved Skålands innlegg som er sterkt kritikkverdig. Tidligere har assisterende generalsekretær i Israelmisjonen, Vegard Soltveit, kommet med en god kritikk av Skålands innlegg, og jeg skal ikke repetere hans hovedpoenger her. Jeg vil derimot trekke frem noen flere kritikkverdige forhold ved Skålands innlegg. Skåland hevder blant annet at det finnes ulike typer evangelier (evangeliet om riket og nådens evangelium), ett for jødene og ett gjennom Paulus for hedningene.

LES LEDER: Jøde først

Finnes det flere ulike evangelier? Gjør ikke Paulus det klart at det bare finnes et evangelium? «Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra ham som kalte dere ved Kristi nåde, til et annet evangelium, skjønt det ikke finnes noe annet – det er bare noen som vil forvirre dere og vil forvrenge Kristi evangelium.» (Galaterne 1:6–7).

Det var ikke bare Jesus som forkynte for jødene; apostlene gjorde det også, og innholdet var det samme til jøder og hedninger. Vi ser aldri at de skiller mellom ulike evangelier. Og vi ser heller aldri et hint av en tanke om at man ikke lenger trengte å forkynne for jødene etter en viss tidshusholdning. Grunnen til at apostlene vendte seg fra jødene til hedningene i sitt hovedfokus var ikke fordi de som folk ikke lenger skulle evangeliseres, men fordi de ikke aktet seg «verdige til det evige liv». (Apg 13:46) og fordi Jesus tidligere hadde befalt apostlene at de skulle gå videre i verden med å spre evangeliet etter at de hadde forkynt til datidens generasjon av jøder (Apg 1:8). Denne oppdelingen Skåland presenterer, finner man ikke i Bibelen. Man må da dele Bibelen opp i disse tidsperiodene ut fra et forut antatt teologisk system som gjør en blind for mange bibeltekster.

Misjonsbefalingen innebærer også en videreføring av alt det Jesus lærte til alle folkeslag (Matt 28:18–20). Evangeliet om riket var altså ikke bare forbeholdt jødene, men er gitt til alle.

«For alle de som holder seg til lovgjerninger er under forbannelse», skriver Paulus i Galaterne 3:10. Jøder som stoler på sine egne lovgjerninger og ikke anerkjenner Jesus som Messias er altså under forbannelse. Derfor må også jøder evangeliseres. Er Skåland enig i at jøder som fornekter Messias er under forbannelse? Hvis ikke, hvordan kan det på noen måte begrunnes teologisk? Hvis han er enig i dette, er ikke da den eneste naturlige konklusjonen at man evangeliserer dem slik at de ikke skal gå fortapt?

LES: Jødene først?

I Romerne 9:1–5 leser vi om Paulus sin sorg for sine landsmenn som ikke har tatt imot evangeliet, noe som ikke gir god mening dersom jødene ikke skulle bli evangelisert. Og i Romerne 11 leser vi om en fremtidig frelse for Israel som nå er blitt fiender av det evangeliet som apostlene forkynte både for jøde og greker. «Evangeliet» som Paulus i Rom 11:28 snakker om i kontekst av både jøde og greker, står i bestemt form, så apostlene forkynte altså ikke to forskjellige evangelier for jøde og greker.

Skåland avslutter sitt innlegg med en stor skyllebøtte til det han kaller «erstatningsteologien». For det første er det svært få av de som får merkelappen «erstatningsteolog» som ønsker denne merkelappen. For de fleste vil også denne merkelappen være direkte upresis og blir fort et uheldig retorisk virkemiddel brukt av kristensionister. De fleste mener ikke at menigheten har erstattet det etniske Israel som Guds folk, men derimot at det sanne Israel alltid har bestått av de med en levende tro, uavhengig av etnisitet (Rom 2:28–29; 9:6–8). Skal man først bruke en merkelapp på andres syn bør man bruke en merkelapp som både er sann og respektfull.

For det andre er Skålands skyldfordeling direkte feilaktig. Han hevder altså at den såkalte «erstatningsteologien» «må ta mye av skylden for all den grufulle forfølgelse som har vært jødene til del i snart 2000 år». På tross av at dette er en svært krass og alvorlig anklage begrunner han den ikke. Det at flere av de som har forfulgt jøder har trodd at Guds folk består av de sanne troende og ikke av det etniske Israel så betyr ikke det at det er denne teologi i seg selv som er skyld i forfølgelsen.

Det blir like feil som om en med et annet syn på Israel skulle anklage kristensionisme/dispensasjonalisme for å ha mye av skylden for at palestina-arabere har opplevd mye urettferdighet. Kristensionisme trenger på ingen måte å implisere dårlig behandling av palestina-arabere. På samme måte trenger heller ikke en såkalt «erstatningsteologi» å implisere forfølgelse av jøder. Skal Skåland kunne underbygge at dette synet er skyld i mye jødeforfølgelse må han kunne påvise at dette synet innebærer eller logisk fører til at man forfølger jøder. Men det gjør det jo på ingen måte.

Millioner av kristne har dette synet uten at det på noen måte fører til at man hater eller misliker jøder. Tvert imot vitner ønsket om å evangelisere dem om en kjærlighet til det jødiske folk. Dersom Skåland elsker det jødiske folk, burde ikke han også ønske at de ble evangelisert, slik at de ble frelst? Noe av det mest kjærlighetsfulle man kan gjøre mot det jødiske folk må vel være å gjøre dem til Jesu disipler, ikke å problematisere at man evangeliserer jøder.