Jeg er rystet langt inn i min sjel

Hva har vi blitt, vi som bor i dette bitte lille landet? Hvordan skal vi kunne fortsette herfra?

I en leilighet i en høyblokk i Beer Sheva sitter en gammel dame alene. Hennes historie i Israel startet da hun som niåring måtte flykte til fots fra Bagdad via Teheran til Israel. Mer enn 100 raketter har i de siste dagene regnet over byen hennes.

Men hun er heldig midt oppe i det hele, fordi leiligheten har et bomberom som beskytter henne til en viss grad. I alle nyere leiligheter i Israel er det lovpålagt må ha egne bomberom. Eldre blokker har tilfluktsrom i kjelleren. Andre må bruke offentlige tilfluktsrom som finnes over alt.

Slik blir dødstallene i Israel ikke så høye. Vi har en stat som tar vare på sine innbyggeres sikkerhet. Tre av fire israelere sitter nå i tilfluktsrom. Over 1600 raketter er sendt fra Gaza de siste dagene. På et tidspunkt hvert 2,5 sekund. Noen steder har man 15 sekunder på å komme seg i sikkerhet. 1-2-3-4-5-6-7-8-9-10-11-12-13-14-15. 15 sekunders forskjell på liv og død.

I en leilighet i Gaza sitter en annen gammel kvinne. Hun er sliten av konflikter, av bomber, av mangel på vanlige varer, av elektrisitet bare noen få timer i døgnet, av vannet som ofte blir borte i springen. Hun er kanskje omgitt av sin storfamilie.

De venter på de israelske rakettene. Og de har ingen bomberom å søke tilflukt i. De kunne hatt det. Det er fraktet tonnevis med sement og armeringsjern inn i Gaza de siste årene. Men i Gaza hersker Hamas. De er ikke opptatt av velferden til egen befolkning. De har andre prioriteringer som ikke inkluderer den gamle damen.

Hamas har brukt materialene til å bygge tunneler under bolighus og boligområder. Tunneler som strekker seg under grensen til Israel, og som dukker opp igjen på et jorde, i en park, i en hage.

Hamas har en stor administrasjon. De har kontorer med egne bomberom. Kun for dem selv. Under husene der den gamle damen bor med sin storfamilie. Under skoler og kjøpesentre. Det vet ikke den gamle damen. Hamas er ikke tjent med at hun vet det. Hamas er heller ikke tjent med at verden vet det. Og verden vil ikke vite det.

Hamas vil at verden skal tro at Israel kun er ute etter å bruke makt og å drepe og utslette sivilbefolkningen i Gaza. Og verden vil tro det, for det er enklest.

Rakettene kalles i norske kommentarfelt for ufarlige og hjemmesnekrede. Islamic Jihad har bekreftet at raketter fra Gaza er signert Iran. Ingenting ved dem er hjemmesnekret. De smadrer bygninger og biler, og setter alt i brann. Deres formål er å ødelegge og å drepe. Å tro noe annet er utrolig naivt.

Inne i Israel, i flere byer langs kysten, hersker det et vanvittig, farlig kaos nå. Et anarki. Et kaos vi ikke har sett maken til på veldig mange år. Et kaos som i de siste dagene har sprutet opp fra grasroten, som en vill og utemmet vulkan og som har nådd et slags vanvittig klimaks.

Haifa, Acco, Lod, Bat Yam, Yaffa, Tiberias er alle byer med både jødisk og muslimsk befolkning. De er naboer. De har levd side om side i alle år. De er alle israelere. De er borgere i samme land og nå står de mot hverandre. De brøler, de slår, de banner, de hyler, de tar loven i sine egne hender og syntes de har rett til det.

Horder av jødiske menn stormer rundt i gatene og roper «død over araberne». Jødiske ekstremister strømmer til byene, opphisset av sine ledere. Arabiske restauranter blir brent. En moske blir vandalisert. Arabere blir forsøkt lynsjet. Arabiske hjem blir angrepet. Stemningen er livsfarlig og store politistyrker klarer ikke å stagge mobben.

Store horder av arabiske menn stormer gjennom gatene, setter biler i brann, roper slagord. Jøder blir forsøkt lynsjet. Jødiske restauranter i Acco blir satt i brann. Biler blir satt i brann, tre synagoger i Lod blir satt i brann. Livredde jødiske familier forsøker å flykte ut av byene. Og politiet klarer ikke å kontrollere mobben.

Nå oppleves naboskap og sameksistens som umulig i fremtiden.

Sinnet, fortvilelsen, frustrasjonen og håpløsheten, skapt av historiens mange faktorer, kan ikke lenger temmes.

Hamas trenger å befeste og bekrefte sin makt på Gaza og i den palestinske befolkningen. Netanyahu trenger å hindre at det dannes en ny regjering i Israel. Begge tjener på denne krigen.

Denne konflikten består av så mange elementer. Så mange knuste drømmer og så mange blødende hjerter.

Ikke engang tro at du kan begynne å forstå det.

Jeg er rystet langt inn i min sjel. Hva har vi blitt, vi som bor i dette bitte lille landet? Hvordan skal vi kunne fortsette herfra?

Innlegget ble først publisert på Katrine Jutrem Cohens Facebook-side, og gjengis her med tillatelse.