Jakobskampen I
Kan bønn være en kamp? En nærkamp med Gud?
Ja. Det ser vi i historien om Jakob. I unge år sikret Jakob seg to ting som tilhørte Esau, tvillingbroren: Førstefødselsretten og farens velsignelse. Begge deler skaffet han seg ved usle triks. Resultatet ble en skarp søskenkonflikt. Han måtte rømme.
Etter mange år var tiden nå kommet for tilbaketur. Men nå kom angsten snikende. Fortiden innhentet ham. Ville broren møte ham med hevn? Da var det at Gud selv kom imot ham – i en menneskelig skikkelse (1.Mos 32:24–32). En gåtefull nærkamp begynte. En kamp på liv og død. Den pågikk hele natten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den gangen han flyktet fra broren, skjedde det også noe spesielt. Også da var det natt. I en drøm så han en stige reist opp mot himmelen (1.Mos 28:10–17).
Engler steg opp og ned på den. Kontakten mellom himmel og jord var opprettet. Og Gud ga ham et sterkt løfte om aldri å forlate ham. Og hele verden skulle en gang – ved Jakobs etterslekt – få del i Guds velsignelse.
Men nå – på hjemveien til broren – var alt annerledes. Nå kom Gud som en motstander! Nå ble det ikke et avslappet møte. Det ble en fortvilet kamp.
Jakob skjønte ikke Guds handlemåte. Han kunne ha vendt Gud ryggen og flyktet. Men han tviholdt på «motstanderen». Han ville ikke slippe. Det skal vi lese mer om i morgen.
Trenger du mer åndelig påfyll?
