Jammeren skal ta slutt
«Synes du korset er slitsomt å bære? Synes du tidene tunge kan være? Synes du kalken for besk er å drikke? Synes du sorgen forandrer seg ikke? Tenk da: Den Gud som på verden gjør ende, han skal vår tungsomme jammer snart vende.»
Petter Dass skrev en hel bok med salmer. Den er disponert slik at hvert ledd i katekismen har sine salmer. Her er salmer over hvert av de ti bud, over hver bønn i Fadervår, over hvert ledd i trosbekjennelsen og hvert punkt i forklaringen til sakramentene.
Salmene avspeiler tøffe livsvilkår blant folket. Mange var fattige, det nordnorske fisket var slitsomt, fedre ble borte på havet, smittsomme sykdommer herjet og nyfødte barn døde. Gledene var forstyrret av sorger. Folk kom til kirken og sukket til Gud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Denne lørdagen skal vi la hr. Petter få lede oss inn i det siste leddet i trosbekjennelsen: Troen på det evige livet. Salmen hans om dette tema er formet som en sammenligning. Livet her og livet der settes opp mot hverandre. Resultatet er en slående ulikhet og kontrasten blir nesten ubeskrivelig. Han spør først sin leser:
«Synes du korset er slitsomt å bære? Synes du tidene tunge kan være? Synes du kalken for besk er å drikke? Synes du sorgen forandrer seg ikke? Tenk da: Den Gud som på verden gjør ende, han skal vår tungsomme jammer snart vende.»
Blikket blir vendt framover og oppover mot den himmelske verden. Skattene på jorden har nok sin verdi. De rike har mye av dem. De fattige lengter etter dem. Men memento mori! Husk du skal dø. Da må du forlate alt. Da består bare de skattene du har samlet i himmelen. Og vær trygg: Dem kan ingen ta fra deg. I himmelen finnes verken møll eller rust, tyver eller røvere, sier Petter Dass med referanse til Bergprekenen. I Guds evige rike er alle bekymringer borte:
«Her må de rike bekymringer bære: Hvor skal min e penger og poser nå være? Hvor skal de gjemmes for tyvenes øyne? … Der er det ingen bekymring å røyne. Tyver skal ei dine midler bort bære, ei heller møll eller rust dem fortære.»
Petter Dass opplevde selv sju år med stensmerter. Han hadde nyrestein eller gallestein eller begge deler. «Jeg er full av grus,» skrev han et sted. Ja, han ba om å få dø for smertene var så store. Men midt i dette lød vitnesbyrdet om det evige livet, både i kirkens rom og i hans dikting. For en kristensjel ligger det beste foran. Troen på Jesus skal bære oss helt fram. Det var nordlandsprestens trøst innfor døden. Den trøsten trigget de poetiske evnene hans:
«Her er så mye vårt hjerte besværer, Der finnes alt som vårt hjerte begjærer. Her har vi uro og sykdom og plager, Der er vi livsfriske, alt oss behager. Her er vi fremmede, alltid på vandring, Der er et hjem uten noen forandring.»
Ingen er som Petter Dass kjent for å kose seg over jordlivets gleder. Han beskrev skaperverket med jublende ord. Nå når Petter Dass-prisen snart skal deles ut, blir dette ofte betont. I salmen hans om det evige livet betoner han at våre jordiske gleder er midlertidige! De er foreløpige. Men Gud har tiltenkt alle sine troende en varig glede. De fikk smake litt av denne jublende gleden i Paradiset. Men den ble ikke varig. Vi skal få del i en paradisglede som varer. Det blir som å være sammen med Peter, Johannes og Jakob på forklarelsens berg:
«Lar vi oss glede ved blomster og blader, hva vil da skje på de himmelske gater? O, hvilken jubel når Gudsfolket kommer inn til det sted hvor det alltid er sommer? Da vi med Peter utbryter: Utrolig! Herre, her vil vi nå bygge vår bolig!»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Uttrykket himmelske gater er hentet fra Johannes åpenbaring. Og det finnes vel ikke noe avsnitt i Bibelen som skildrer inngangen til det evige liv vakrere enn Åpenbaringen 21:1-5. Les den, og fryd deg sammen med dikterpresten i nord:
«Se, jeg gjør alle ting nye.» Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»
Åp 21:1-5
Trenger du mer åndelig påfyll?
