Mors hånd
En mors aftenbønn kan få stor betydning.
Christian Scriver, som levde fra 1628 til 1693, var en tysk luthersk prest og overhoffpredikant. Han har skrevet mye god andaktslitteratur. Mest kjent er «Sjeleskatt», oversatt til en rekke språk. Han har også skrevet noen salmer, blant annet, «Se, solens skjønne lys og prakt».
Han forteller at hans mor, hver kveld etter å ha bedt for ham, la en hånd på hodet hans og velsignet ham. Senere i livet, når fristelser og vanskeligheter kom på, var det alltid som om han følte mors hånd på sitt hode, og han fikk kraft til å si til seg selv: «Gjør ikke din Frelser sorg og din mor skam.» Morens velsignelse fulgte ham gjennom hele livet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mange har lignende opplevelser av hva mors forbønn har betydd for dem i livet. De fleste er alminnelige mennesker, som deg og meg. Men kirkefader Augustin er også en frukt av mors trofaste forbønn. Hun ba for sin sønn at han måtte søke Gud og bli omvendt, mens han vandret på veier som førte bort fra Gud.
En biskop sa til henne: «Vær trøstig, en slik tårers og bønners sønn kan ikke gå fortapt.» Biskopen fikk rett. Augustin sa senere til sin mor: Jeg har dine bønner å takke for at Gud fant meg.
Første vers av nevnte salme av Scriver lyder slik: «Se, solens skjønne lys og prakt har ført sitt løp til ende, seg verden har til hvile lagt, tenk, sjel, hva deg mon hende!
Tred fram for himmelens port, kast all bekymring bort, la dine øyne hu og sinn på Jesus være rettet inn!»
