Jakobs Gud

Betel har vært et populært navn på menighetsbygg og bedehus. Men kanskje bilseter, togvinduer og hotellsenger like gjerne skulle fått navnet. For Jakob gav dette navnet som betyr «Guds hus» til en rasteplass.

Jakob er en ung mann på vei til onkelen sin på østlandet. Han reiser fordi foreldrene hans har sagt det. Og fordi han må komme seg vekk. Jakob har vært en luring. Faren er skuffet, selv om han velsigner sønnen. Og storebror Esau er mer enn rasende.

Reisen stopper opp. Det har rett og slett blitt for mørkt til å gå videre. Jakob finner en stein som hodepute, men sovner likevel. Og mens han sover, rigger Gud til en himmelstige over ham. I drømmen gjentar Gud løftet far Isak nettopp har gitt Jakob i sin velsignelse. Det samme løftet farfar Abraham først fikk. Jakob våkner, og sier: «Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke! » (1 Mos 28:16)

Det er gjenkjennelig stoff for mange av oss. Ikke bare fra Bibelen, men fra våre egne liv. Gud var der allerede, som en far eller mor som sitter ved sengen når barnet våkner opp.

Jakob velger ikke Gud der og da, han vil vente og se. Men Gud har allerede valgt ham. For Gud står fast ved løftet sitt til far og farfar, og til oss.

Den personlige kampen kommer senere. Når Jakob selv forstår at han trenger det. Da kommer Gud og bryter med ham, og Jakob blir aldri mer den samme igjen. Far og farfars Gud har blitt hans egen.

Les de 100 siste andaktene her