Ikke gjør det, Hareide

KrF har Stortingets mest restriktive syn på gambling. Men de har samtidig en leder som er i ferd med å spille bort hele partiets fremtid.

Fredag møtes landsstyret i Kristelig Folkeparti til det første av to møter i høst der samarbeidsspørsmålet står på dagsorden. Spekulasjonene i forkant går på at partileder Knut Arild Hareide vil anbefale partiet å se til venstre i politikken og gå inn for et regjeringssamarbeid med Ap, Senterpartiet og kanskje til og med SV. Hareide kan komme til å gå all in og gjøre Ap-leder Jonas Gahr Støre til statsminister i stedet for Erna Solberg.

Partilederen har helt sikkert lest det som står i eget program om farene ved gambling. Men det har tydeligvis ikke gjort så sterkt inntrykk, i hvert fall ikke sterkt nok. For nå ser det ut som han rett og slett har bestemt seg for å satse gård og grunn. Og det på et eneste og tidligere helt uprøvd kort.

Dermed legger KrF-lederen hele partiet sitt i spillpotten. Det blir i så fall et politisk veddemål med KrFs tilværelse som stortingsparti som innsats.

Et svært høyt spill, med andre ord. Og ikke bare for partiet, men også for Knut Arild Hareide personlig. Han risikerer å bli stående igjen i norsk politisk historie som lederen som førte KrF under fire prosents oppslutning i valg og dermed i praksis ut av norsk politikk.

Det er nok mange måter å få KrF under sperregrensen på. Men vi er ganske overbevist om at det å innlede et regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet vil være den sikreste. For hvis Hareide spiller kortene sine slik, tror vi at han vil miste ytterligere oppslutning blant kjernevelgerne.

Å bli en del av det rødgrønne laget kan kanskje virke attraktivt for mange i ledersjiktet i KrF, folk i det sentrale partiapparatet og andre som befinner seg i den geografiske og ideologiske Oslo-bobla, heri også opptatt tidligere partileder og statsminister Kjell Magne Bondevik. Men virkeligheten utenfor ring 3 er ganske annerledes.

I kjerneområdene på Sør- og Vestlandet er KrF-velgerne mer borgerlig og ikke-sosialistisk orienterte enn i resten av landet. Og vi må minne om at det i dagens situasjon faktisk kun er i disse landsdelene at KrF har stortingsrepresentasjon, nærmere bestemt langt kysten fra Telemark til Møre og Romsdal. En ytterligere velgersvikt på Sør- og Vestlandet kan utradere KrF som Stortingsparti.

I disse områdene vil man nok også gjerne beholde den vestlandske, jordnære statsministeren Erna Solberg i stedet for å innsette en regjeringssjef fra Oslo vest med millioner på bok og utdannelse fra et fransk eliteuniversitet. KrF gikk faktisk til valg i fjor på Erna Solberg som statsminister.

Hvis Knut Arild Hareide kaster henne til fordel for Jonas Gahr Støre, som jo faktisk tapte valget, vil det åpenbart føles som et tungt løftebrudd av mange KrF-velgere. Ferske målinger blant disse viser da også at de i mye større grad støtter den sittende statsministeren fremfor alternativet fra Arbeiderpartiet.

Vi har alltid ment at KrF grunnleggende hører hjemme i verdifellesskapet på den borgerlige og ikke-sosialistiske siden i politikken. Det er også der partiet historisk sett har fått størst forståelse og gjennomslag for sine hjertesaker. Vårt råd til KrF-lederen er derfor klart og tydelig: Ikke gjør det, Knut Arild.