Ikke faren, men sønnen
Torbjørn Greipsland har tydeligvis ennå ikke fått med seg at mitt innlegg om politisk kvakksalveri i Dagen 7. juni ikke handlet om Billy Graham, men om sønnen Franklin (Dagen 15. juli).
Det handlet heller ikke om hva Graham sr. måtte ha servert av dumheter på 1950- og 60-tallet, men om dumheter, for ikke å si grovheter, som Graham jr. har servert og stadig serverer nå i siste del av 2010-tallet.
Det er godt mulig Greipsland mener jeg burde ha skrevet om Billys utsagn også, men jeg håper det er greit både for ham og alle andre at jeg bestemmer selv hva jeg vil ta opp og hva jeg vil la ligge.
Joda: Billy Graham kom med både politiske og andre utsagn i sin tid som hans ettermæle ville ha tjent på om de var usagt. Som når han i 1960 advarte folk mot å stemme på John F. Kennedy med den begrunnelse at han var katolikk. Men Billy Graham viste seg å ha en evne Franklin foreløpig ikke har vist seg å ha: Han kunne gå tilbake på slike uttalelser i etterkant og beklage at han hadde sagt det.
