Hvorfor skriver Dagen så lite om klima?

Ja, klima er viktig. Men det spørsmålet er det heldigvis mange andre som også tar opp.

I forbindelse med jubileumsåret som nå raskt går mot slutten, har vi invitert flere skribenter til å utfordre oss og gi oss innspill for veien videre. Fredag gav assisterende generalsekretær i Laget, Bård Rebbestad Løkken, oss sine perspektiver iet interessant og tankevekkende innlegg.

Vi tar med oss alle rådene, og både risen og rosen, i arbeidet med å gjøre Dagen til et stadig bedre produkt. Utfordringene som vi får, gir oss også muligheten for å formidle litt om hvordan vi tenker om stoffvalg og prioriteringer.

Bård Rebbestad Løkkens hovedkritikk mot Dagen er at vi skriver for lite om klimautfordringene. Han fremholder at mange både unge og eldre kristne er opptatt av denne saken, men at vår avis ikke i stor nok grad er på banen. På dette området vil vi gjerne forklare litt mer om de valgene vi gjør.

Vi innrømmer gjerne at de kritiske bemerkningene ikke er helt uten poeng. Samtidig må vi si at vi ikke synes det stemmer helt at vi skriver så fryktelig lite om klima. Vi har da en god del stoff om miljøutfordringene og trusselen fra global oppvarming, og det har vi tenkt å fortsette med.

Men nøkkelen til å forstå hvorfor det ikke er enda mer slikt stoff i Dagen ligger faktisk i det Bård Rebbestad Løkken selv er inne på i siste setning. Der skriver han at han opplever at «Dagen tier der nesten alle andre taler».

Ja, det stemmer at neste alle andre medier er fulle av stoff om klimakrisen. Det er et hovedstoffområde i så godt som alle norske medier nå for tiden. Derfor er behovet ikke så stort for at Dagen skal gjøre akkurat det samme som våre kolleger.

For det er nemlig en god del temaer som andre aviser er fullstendig tause om. Det finnes mange saker som Dagen er helt alene om å løfte i den norske pressefloraen. Og den posisjonen gir oss et spesielt ansvar når vi skal bruke de tross alt begrensede ressursene vi rår over.

For eksempel er det nesten ingen andre som står opp for de ufødte barnas rett til liv. Her snakker vi om de aller svakeste i vårt samfunn. Disse menneskene, skapt i Guds bilde, har ikke bare en svak stemme. Nei, de har ingen egen stemme i det hele tatt. Dagen har vært, og skal fortsette å være, en slik stemme for de stemmeløse.

Hvem andre skal løfte de forfulgte kristnes sak, hvis Dagen ikke gjør det? Hvem skal minne våre myndigheter om at Midtøsten holder på å tømmes for kristne med verdens politikere som uinteresserte tilskuere?

Hvem andre skal stå opp for staten Israel og det jødiske folk?

Hvem skal kjempe mot en antisemittisme som igjen nærmer seg 30-tallstilstander? Hvem andre tar på seg jobben med å være en motvekt når øvrige norske medier ofte tegner et nattsvart bilde av verdens eneste jødiske nasjon.

Hvem andre kjemper for de kristne verdienes plass i politikken, hjemmet, skolen og samfunnet?

Og nå står Dagen i tillegg også helt alene i norsk dagspresse om å kjempe for det klassiske kristne synet på ekteskapet.

Slik kunne vi fortsatt å ramse opp saker der Dagen har et særlig ansvar fordi ingen andre tar på seg jobben.

Ja, klima er viktig. Men det spørsmålet er det heldigvis mange andre som også tar opp.