«Da samfunnet i perioder ble nedstengt lørdager og søndager, kunne muslimenes fredagsbønn fremdeles gjennomføres, mens kristne ikke kunne gå i kirken på søndager», skriver Dagen. Bildet viser Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan. Foto: Abaca / NTB

Hvorfor er Tyrkia så opptatt av kristne?

Kristne skal ha blitt forsøkt vervet med penger, trusler og løfter om flyktningstatus for å gi informasjon om de protestantiske menighetene.

Det er ikke mange kristne i Tyrkia. De utgjør mindre enn 0,2 prosent av befolkningen i et land med over 83 millioner muslimer.

En ørliten minoritet, med andre ord. Likevel bruker tyrkiske myndigheter forunderlig mye energi på å stikke kjepper i hjulene for dem.

Nå er man redd for at regimet tar i bruk enda et klassisk grep som er vanlig i autoritære stater,nemlig verving av spioner i menighetene.

Stefanusalliansen kunne denne uken fortelle at folk som identifiserte seg som representanter for tyrkisk etterretning i fjor prøvde å verve kristne tyrkere og flyktninger som informanter i protestantiske menigheter øst og sørøst i landet.

Kristne skal ha blitt forsøkt vervet med penger, trusler og løfter om flyktningstatus for å gi informasjon om de protestantiske menighetene.

Om det faktisk var agenter fra etterretningen som sto bak vervingsforsøket, eller det var andre som ville overvåke og skremme, er dette uansett alvorlig.

Det sprer frykt i det protestantiske samfunnet, der de fleste er konvertitter fra islam. Og det kommer på toppen av mange andre problemer kristne møter i dagens Tyrkia.

Det vakte sjokk og vantro blant kristne over hele verden da den gamle, bysantinske katedralen Hagia Sofia i Istanbul ble omgjort fra museum til moské i fjor.

Det ble opplevd som en bevisst provokasjon fra president Recep Tayyip Erdogans side, og som et signal om hvor lite landets kristne er verdt i myndighetenes øyne.

Mange steder er løyve til renovering og adgang til kirkebygg en utfordring. Under pandemien har de sett en ny variant av dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Da samfunnet i perioder ble nedstengt lørdager og søndager, kunne muslimenes fredagsbønn fremdeles gjennomføres, mens kristne ikke kunne gå i kirken på søndager.

Ifølge Den protestantiske alliansens siste årsrapport, ble tre kirker i Istanbul stengt – av smittevernhensyn og den juridiske statusen til bygg som «tilhører utlendinger».

Nettopp kristne utlendingers situasjon i Tyrkia er årsak til økende bekymring. Som Dagen har skrevet tidligere, er en rekke kristne utlendinger blitt svartelistet og nektet innreise.

Flere av dem har bodd i landet i lang tid. Fordi tyrkiske kirker ikke får lov å utdanne sine egne prester og pastorer, er de avhengige av hjelp fra utlandet.

I tillegg til de personlige omkostningene, får innstrammingen overfor utenlandske kristne derfor store konsekvenser for tyrkiske menigheter.

Kristne har ikke alltid vært få i Tyrkia. Før første verdenskrig utgjorde ikke-muslimske minoriteter rundt 25 prosent av befolkningen. Så kom folkemordet, og senere folkeutvekslingen med Hellas i 1923.

De siste tiårene har tallet på kristne igjen vokst. Gjennom muslimer som kommer til tro på Jesus og på grunn av flyktningstrømmen fra Syria og Irak.

Tyrkia har det siste året steget ni plasser på Åpne Dørers årlige forfølgelsesliste. Det sier sitt om den alvorlige utviklingen i landet. Økende religiøs nasjonalisme og diktatorisk paranoia blir pekt på som viktige drivkrefter.

Fra ulikt hold ropes det nå varsko om Tyrkias menneskerettighetskrise, som ikke bare rammer trosminoriteter, men også journalister, akademikere, politisk opposisjon og andre.

Det er vår inderlige oppfordring at norske og europeiske myndigheter har denne menneskerettighetskrisen høyt på agendaen i sin kontakt med Tyrkia.