Guds dom kommer

Kent Andersen, Jeg opplever det skremmende av deg å si at det «er helt absurd» å trekke slike slutninger som meg og mange med meg gjør, og er en uhyggelig arrogant holdning til en vanlig evangelisk bibelforståelse.

Kent Andersen, du bør lese hva jeg skriver på min blogg fremtidstro.no før du uttaler deg, da du tydeligvis ikke har gjort det, og heller ikke boken «22. juli-profetien» som på ingen måte uttaler seg «skråsikkert» som du sier. Det er rett og slett usannhet.

Du bør lese boken før du sabler den ned! Du vil finne en ydmyk, dokumentert og åndelig moden måte å tilnærme seg den dramatiske begivenheten på. Jeg har aldri uttalt meg «skråsikkert», men jeg har ikke lest hva alle reportere har skrevet.

Det er heller ikke bare forholdet til Israel som blir gitt som en mulig årsak, men enda sterkere vårt lands moralske forfall, og hvor jeg regner med at du også er enig i at Utøya har vært i sentrum av politisk avkristning av landet vårt. Det unndrar på ingen måte oss som kristne fra hovedansvaret ved at vi ikke har stilt oss i gapet i mer intens bønn og åndelig innsats for landet vårt.

En ting er helt sikkert: Det er klassisk, evangelisk bibelforståelse at ulykker, katastrofer, tørke og uår blir sett på som en advarsel eller straff fra Gud for frafall, og at slike ting har ført til bot, anger og vekkelse hvor 2. Krøn. 7,14 har stått sentralt.

Det gjelder ikke bare i Norge, men det samme har jeg sett i de mange land jeg har arbeidet, ikke minst i Afrika, hvor anger og bot endog har nådd de politiske maktkorridorene.

Mange av de kjente og høyt aktede Guds menn som har stått fram de sist to-tre hundre år har klart uttalt seg om dette. Det gjelder Hans Nielsen Hauge, de lutherske lekpredikanter og pinsebevegelsens forkynnere, eller de vi kjenner fra vår tid som Billy Graham, Aril Edvardsen og mange, mange andre. Jeg vokste opp som kristen under Arils vekkelsestid, og jeg kommer sent til å glemme hans taler om «Vekkelse eller dom».

Til og med våre salmediktere gir uttrykk for dette, slik som Elias Blix i fedrelandssalmen: «Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja.»

Jeg regner med at du har respekt for historien om huset som ble spart på mirakuløs måte i Ålesund under brannen i 1904, hvor bønnekjempen Anders Nord fikk englebesøk med denne beskjed: «Frykt ikke! Jeg er utsendt fra Gud den Allmektige for å si deg at i denne natt skal hele denne by legges i aske for de mange og store synder som drives i den. Men du har funnet nåde hos Gud, og du og din hustru skal ikke gå ut, og ikke bære ut noe av det som hører dere til, for alt det som bæres ut, blir oppbrent. Jeg skal bevare dere, intet ondt skal ramme dere.»

Det som skjedde i forkant av selve brannen var at en av Misjonskirkens pioner-evangelister, Fredrik Franson, hadde en rik vekkelsestid i Ålesund, men det var en sterk motstand og han ble truet på livet. Jeg har sakset litt fra Misjonskirken i Ålesunds hjemmeside om dens historie.

De skriver at tiden med Franson var en glanstid, og fortsetter: «All denne motstand fra mennesker som følte seg dømt ved Fransons fordømmelse av synden, kulminerte i at han ble jaget ut av byen av en skrikende folkemasse som kastet stein etter ham. Da Franson kom ut av byen og innover mot Nørve steg han opp på en stor stein, vendte seg mot folkemassen og uttalte sin store profeti: «Som dere i dag jager meg ut av byen, skal dere selv en dag bli jaget samme vei.»

Da Ålesund brant i 1904 skjedde det at Fransons profeti fikk sin bokstavelige oppfyllelse, og mange mintes profetens ord. Denne hendelse er nevnt i Ålesund bys historie. Så langt deres historie. Du kan da vel ikke mene at Franson var en falsk profet og at bønnekjempen Anders Nord løy da han fortalte hva engelen hadde sagt til ham at brannen var en dom over synden i byen? Det har i alle år vært allment anerkjent i evangeliske sammenhenger.

Jeg har skrevet i mine blogginnlegg og intervjuer at det er umulig for oss å vite hvorfor ting skjer i de fleste tilfeller, og at det naturlige er at all synd og ugudelighet, og likeså fiendeskap mot Guds Israel får sin straff når Guds vredesdom skal ramme de ulydige, slik Paulus skriver, men Gud lar åpenbart noen ganger sin straff ramme omgående, selv i nådens tid. Det ser vi da Gud drepte Annanias og Safira foran Peter og de andre i Jerusalem.

Det fantes sikkert andre uærlige personer i menigheten der, men bare dette ekteparet fikk sin straff omgående. Det er tydelig at det var en advarsel og at alle visste at det var Gud som hadde gjort det, da det kom stor frykt over hele menigheten som igjen førte til store mirakler og stor vekkelse i Jerusalem med innhøstning av skarer. Vi ser det samme da Herrens engel slår Herodes da han opphøyet seg, og Herren sender ormer som spiser ham opp.

Bibelen forteller at Jesus profeterte om en stor katastrofe som skulle komme over Jerusalem, og vi vet alle at den kom omkring år 70. Masse uskyldige liv gikk tapt, og Jesus gråt over byen. Han var helt tydelig på at dette kom på fordi de hadde forkastet ham. Dette var så definitivt i nådens tid! Jeg har sagt i mange intervjuer at jeg tror at Jesus gråt også sammen med oss over det som skjedde på Utøya, ikke minst over at det var her de politisk hadde forkastet ham både i skole og i offentlig liv, og i mye annet.

Bibelen er tydelig på at Gud sender både ulykker og sykdom i enkelte tilfeller, men det betyr selvfølge ikke at all sykdom kommer av synd – langt derifra. Vi kan allikevel aldri si at Gud ikke har en finger med i det som skjer, om vi skal tro Jesu ord om at selv ikke en spurv faller til jorden uten at Gud vil. Er Gud mer til stede når en spurv dør enn når alle disse ungdommene dør på Utøya?

Å si at Gud ikke har noe å gjøre med ulykker og tragedier, terror eller katastrofer, er en annen bibelforståelse enn det som jeg har vokst opp med både i lutherske kretser og i pinsekretser. Guds nåde og godhet er knyttet til Jesus Kristus og til de som tar imot hans frelse og liv. Det står jo tydelig i Joh. 3,36: «Den som har Sønnen har livet, men den som er ulydig mot Sønnen skal se livet, men Guds vrede er og blir over ham.»

Guds store vredesdom over de ulydige kommer, og han skal samle alle nasjonene og dømme dem som delte hans land slik Oslo-avtalens intensjon var, slik profeten Joel sier.

Jeg opplever det skremmende av deg å si at det «er helt absurd» å trekke slike slutninger som meg og mange med meg gjør, og er en uhyggelig arrogant holdning til en vanlig evangelisk bibelforståelse. I stedet burde vi sammen søke Gud i inderlig bønn og faste om vekkelse og innhøstning i Norge og takke Gud for at det er nettopp dette som denne boken har oppnådd – å få mange på kne i bønn for landet.