- Gud hører fortsatt bønn

Skulle vi slutte å be for syke, bare fordi alle ikke blir friske? Selvfølgelig ikke! Slutter vi å forkynne frelse om ikke alle blir frelst? Selvfølgelig ikke!

Fjell­haugs Arne Helge Tei­gen skri­ver i Dagen 9. ja­nu­ar om Bill John­sons kris­to­lo­gi under tit­te­len «Bill John­son om syk­dom og hel­bre­del­se.» Jeg gjør meg noen tan­ker. Selv har jeg bedt for syke i mer enn 20 år, og sett folk hel­bre­det fra syk­dom­mer og li­del­ser.

End­ret bud­skap? Ja, takk. Tei­gen skri­ver: «Hva skjer når krist­ne fel­les­skap in­va­de­res med dette?» Hva mener Tei­gen med «dette»? Er «dette» Bill John­sons bud­skap om at Gud all­tid vil hel­bre­de alle?

Jeg øns­ker å minne Tei­gen på at Jesus én gang fikk spørs­må­let om han ville hel­bre­de, og sva­ret var «Jeg vil. Bli ren» (Matt 8,3). Ingen andre i Bi­be­len tvil­te på Jesu vilje til å hel­bre­de.

Hva hadde skjedd om krist­ne in­va­der­te ver­den med bud­ska­pet om at Gud både vil og kan hel­bre­de alle syk­dom­mer, og at han bru­ker van­li­ge krist­ne? Hva hvis disse også ber for syke?

Jeg tror ver­den ville blitt snudd opp-ned igjen (Apg 17,6). Dette er jo det samme bud­ska­pet de førs­te di­sip­le­ne for­kyn­te etter Jesus død og opp­stan­del­se. De dro om­kring og for­kyn­te evan­ge­li­et, og «Her­ren vir­ket sam­men med dem og stad­fes­tet Ordet ved de tegn som fulg­te med» (Mark 16,20).

Stør­re gjer­nin­ger enn Jesus? Ja. Pe­ters skyg­ge hel­bre­det folk (Apg 5,15-16), og Pau­lusЃL ar­beids­klær ble lagt på de syke som ble hel­bre­det (Apg 19,12). Peter gjor­de altså noe som Jesus ikke gjor­de mens han gikk på jor­den. Jesus bruk­te hel­ler ikke svette­du­ker, så det skjed­de altså hel­bre­del­ser gjen­nom Pau­lusЃL tje­nes­te som ikke skjed­de gjen­nom Jesu tje­nes­te på jord. Disse di­sip­le­ne, som var men­nes­ker som du og jeg, gjor­de der­for stør­re gjer­nin­ger enn Jesus, som han lovet, for Jesus dro til sin Far i him­me­len (Joh 14,12).

Hvor­for er det øns­ke­lig med en slik end­ring av bud­ska­pet? Fordi troen kom­mer av for­kyn­nel­sen, og for­kyn­nel­sen av Kris­ti ord (Rom 10,17). Et mi­ra­kel-bud­skap ska­per tro på mi­rak­ler (Rom 10,14-18).

Tei­gen skri­ver om «de mange som ikke får mi­ra­kel­kraf­ten til å virke», og spør hva dette gjør med deres guds­for­hold. Dette kan jeg svare på, for ikke alle jeg har bedt for, har blitt fris­ke.

Det gjør ingen ting med mitt guds­for­hold. Gud er fort­satt på tro­nen og herre i mitt liv. Om det skul­le gå et helt liv uten at en enes­te per­son ble hel­bre­det av mine bøn­ner, så står Guds ord fort­satt fast i him­me­len (Sal 119,89).

Ingen tro­s­kri­se her altså, og jeg har bedt for syke siden jeg var ung. Den tyske evan­ge­lis­ten Rein­hard Bonn­ke har sagt det slik: «Jeg ber kan­skje for flere syke enn noen andre i dag, og ser kan­skje flere hel­bre­det enn alle andre pre­di­kan­ter i løpet av et år. Men det betyr at jeg også ser flere syke ikke motta sin hel­bre­del­se enn alle andre.»

Skul­le vi slut­te å be for syke, bare fordi alle ikke blir fris­ke? Selv­føl­ge­lig ikke! Slut­ter vi å for­kyn­ne frel­se om ikke alle blir frelst? Selv­føl­ge­lig ikke.

Bi­be­len har råd til krist­ne som ikke opp­le­ver at alle syke som bes for, blir fris­ke. Fort­sett den gode gjer­ning! «La oss ikke bli tret­te av å gjøre det gode, for i rette tid skal vi høste, hvis vi bare ikke mis­ter motet» (Gal 6,9).

Så til Tei­gens tese om at Pau­lus' «torn i kjø­det» var en syk­dom. I GT bru­kes ut­tryk­ket «torn i kjø­det» ute­luk­ken­de om ytre mot­stand og ut­ford­rin­ger (Eks.: Esek 28,24; 4. Mos 33,55; Hos 2,6; Josv 23,13; Dom 2,3), ikke om syk­dom­mer. Til og med i Mar­kus 4, da Jesus for­klar­te di­sip­le­ne lig­nel­sen om så­man­nen, bruk­te han ut­tryk­ket «tor­ner» om ytre ut­ford­rin­ger, ikke syk­dom­mer.

Pau­lus hadde en rekke ytre mot­stand og ut­ford­rin­ger (2. Kor 11,23-27), det var hans «torn i kjø­det». Jeg vet at det fin­nes en grup­pe teo­lo­ger som lærer at «tor­nen i kjø­det» var syk­dom, men de er langt­ifra ene­rå­den­de. La oss også få den andre læren frem i lyset.

Til slutt: Bi­be­len lærer ikke at «Gud ikke all­tid hører bønn slik vi ten­ker eller vil», det er en tese som Tei­gen får stå for selv. Bi­be­len sier der­imot at «... dette er vår fri­mo­di­ge til­lit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi al­le­re­de har det vi har bedt ham om» (1. Joh 5,14-15).

Siden hel­bre­del­se er noe Jesus øns­ker (Matt 8,3), så mener jeg at vi kan fort­set­te å be for syke og gi Gud ære når hel­bre­del­se­ne skjer, for Jesus har sendt oss ut på samme måten som Gud send­te ham (Joh 20,21).

DAGEN