Tid for oppgjør med Bill Johnson
Han reduserer Jesus ved å se bort fra hans guddommelighet. Samtidig opphøyer han det åndsfylte menneske til Jesu nivå. Dette kommer klarest frem i Johnsons lære om hvordan Jesus ble «en kristus», altså, en salvet.
Pastor Bill Johnson, Bethel Church Redding, er en betydelig premissleverandør for ytterliggående karismatikk.
Han har besøkt Norge flere ganger. Særlig har Oase, IMI Kirken Stavanger, Kristkirken i Bergen og Filadelfiakirken i Oslo åpnet dørene for ham.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I Norge har det vært lite fokus på den teologien Johnson er representativ for. Forholdet er annerledes i USA. Der er særlig Bill Johnsons lære om Jesus Kristus (kristologi) kontroversiell. Bibelskolelærer Jan Helge Aarseth har skrevet lesverdig om dette på NLM Sørvests hjemmeside. Johnsons kristologi er tema også i denne artikkelen.
Skal man forstå Johnsons synspunkter bør man være klar over den betydning hans kristologi har for hans helhetstenkning.
Johnson mener at det for tiden oppreises en såkalt «Elias-generasjon» av spesielt åndsutrustede kristne. Disse skal gjøre større undere enn Jesus, og være redskap for den siste store vekkelse før hans gjenkomst.
Ifølge Johnson skal mer enn en milliard føres inn i Guds rike ved disse superkristnes virksomhet. Johnsons bevegelse skal bære Elias-salvelsen ut. De skal forberede Jesu gjenkomst liksom døperen Johannes banet veien for Jesus.
Johnsons kristologi bygger opp om denne visjonen. Ifølge Johnson gjorde Jesus aldri mirakler i kraft av sin guddommelighet, men i kraft av en Åndens utrustning som også er tilgjengelig for mennesker. Jesus la sin guddommelighet til side da han levde på jorden, for å være modell for kristne. Dersom han hadde utført mirakler fordi han var Gud, ville det han gjorde vært uoppnåelig for oss, skriver Johnson i «When heaven invades earth» (29).
Det hevdes at Johnson med dette fornekter at den historiske Jesus var i besittelse av guddommelig natur. I et forsøk på å redde ham fra heresi, hevder andre at han representerer såkalt «funksjonell kenoselære». I tilfelle mener han at Jesus var guddommelig da han levde på jorden, men at guddommeligheten ble satt ut av funksjon. Min innvending er at «funksjonell kenoselære» ikke redder Johnson ut av hans problematiske kristologi. Hva er forskjellen på å si at Jesus nullet ut sin guddommelighet ved inkarnasjonen, og å si at hans guddommelighet var satt ut av funksjon?
Johnsons kristologi blir ubibelsk av flere grunner. Blant annet fører den til at det ikke lar seg gjøre å fastholde at Gud er subjekt for Jesus gjerninger. Gud er uforanderlig og udelelig. Guds «egenskaper» kan derfor ikke «frikobles» fra Guds Sønns person, slik Johnson gjør når han lærer at Jesu guddommelighet ikke var involvert i hans undergjerninger. Bibelen lærer for øvrig at Jesus gjorde undere i kraft av sin guddommelige person. Et eksempel på dette finner vi i fortellingen om demon-utdrivelsen i Lukas 8:28ff. Etter å ha drevet åndene ut, sier Jesus til den befridde at han skal gå og fortelle hva Gud har gjort for ham. Det førte til at han fortalte hva Jesus hadde gjort (v.39). Jesus gjorde altså Guds gjerning.
Fra oldkirkens tid bekjenner kirken at Jesu guddommelige og menneskelige natur ikke kan skilles fra hverandre. De er forenet i Guds Sønns evige person. Begge naturer er derfor alltid delaktige i Jesu gjerninger. Fordi Jesus alene var og er gudmennesket, er det uendelig forskjell mellom hans og våre gjerninger. Johnson bryter ned forståelsen av denne forskjellen. Han reduserer Jesus ved å se bort fra hans guddommelighet. Samtidig opphøyer han det åndsfylte menneske til Jesu nivå. Dette kommer klarest frem i Johnsons lære om hvordan Jesus ble «en kristus», altså, en salvet
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ifølge Johnsonble Jesus i stand til å gjøre under først etter å ha erfart Åndens salvelse etter sin dåp. Salvelsen kvalifiserte Jesus til å bli «en Kristus», skriver Johnson. Ordet Kristus (salvet) brukes med andre ord ikke eksklusivt om Jesus. Mennesker kan også få del i kristus-salvelsen. Det er da de settes i stand til å gjøre større under enn Jesus. De som bestrider dette representerer det antikristelige hevder Johnson. (Johnson, Face to face with God, 109). Jeg våger likevel å vise til Lukas 2: 11, som viser at Jesus ble kalt Messias (Kristus) Herren, allerede ved sin fødsel. Kristus-verdigheten gjelder ellers bare ham. Jesus alene er salvet til å være vår stedfortreder, yppersteprest, profet og konge.
I sommer så vi tilløp til et oppgjør i Oase-bevegelsen vedrørende profetisk virksomhet. Det er på høy tid, men ikke nok. Det er også nødvendig å ta oppgjør med teologi som gir premisser for den ekstreme karismatikken i Norge. Da bør blikket rettes mot Bill Johnsons og hans virksomhet i Redding.
Arne Helge Teigen
førsteamanuensis Fjellhaug Internasjonale Høgskole
