Fortsett åpenheten, KrF
Når 190 mennesker på egen hånd skal bestemme Norges politiske fremtid, så kan det da ikke være for mye forlangt at de skal stå frem offentlig med hva de har stemt. Selvsagt bør KrF-voteringen være åpen.
Venstre-politikeren Johan Sverdrup hadde nok et helt annet rom i tankene da han i 1872 udødeliggjorde uttrykket «all makt i denne sal». Men faktum er at når 190 KrF-ere fredag møtes på et flyplasshotell på Gardermoen, så er særdeles mye politisk makt samlet mellom de fire veggene i landsmøtesalen.
Disse individene kan altså alene avgjøre om statsministeren i Norge skal hete Jonas Gahr Støre eller Erna Solberg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Alle sammen er utsendt av sine fylkeslag med forventning om hva de skal stemme på det ekstraordinære landsmøtet. 99 er sendt for å stemme for å starte regjeringsforhandlinger med Erna Solberg og hennes mannskap. 90 kommer for å støtte partileder Knut Arild Hareides råd om å gå i regjering sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
En representant fra Møre og Romsdal har sagt at hun nekter å ta dette valget og mener at KrF uansett bør forbli i opposisjon. Det er med andre ord et flertall for at KrF bør regjere sammen med Høyre, Venstre og KrF.
Partileder Knut Arild Hareide har erkjent at han i utgangspunktet har for få stemmer, men han setter nå sin lit til at tilstrekkelig mange skal ombestemme seg før eller under selve landsmøtet. Og for å få det til, er det viktig for ham at selve voteringen i landsmøtet skjer gjennom en hemmelig, skriftlig avstemning. Slik vil det ikke være mulig å avdekke hvem det i så fall er som har stemt annerledes enn det de var utsendt for å gjøre.
Knut Arild Hareide har fått velfortjent ros fra mange for at han de siste ukene har kjørt en helt åpen prosess i partiet. Han har gitt et råd, argumentert ut fra sitt syn og gitt partiet muligheten til selv å ta den endelige avgjørelsen. Hele Norge har kunnet studere KrFs grasrotdemokrati i detalj mens mediene har sendt direkte fra stort sett hvert eneste fylkeslagsmøte i partiet.
KrF med Hareide i spissen har demonstrert en åpenhet som har vært helt forbilledlig. Ikke alle politiske partier hadde hatt mot til å ta en slik uenighet ut i det åpne. Men det gjorde altså partileder Knut Arild Hareide.
Med dette som bakgrunn har vi vanskelig for å forstå logikken i at den siste og viktigste delen av prosessen plutselig skal være lukket, hemmelig og uten innsyn. Vi skjønner at det nå er den eneste realistiske sjansen Hareide nå har til å vinne, men likevel er dette en type taktikkeri som ikke helt kler den ellers så åpne og transparente partilederen.
Så mener vi også at det er et ideal å stå for det man gjør. Spesielt når man tar en avgjørelse av en så stor viktighet som det som landsmøtedelegatene på Gardermoen nå gjør. De utsendingene som eventuelt endrer syn, undergraver i så fall det representative demokratiet innad i partiet.
De ble sendt ut for å stemme slik fylkeslagene har avgjort, ikke for å fremme eget syn. De har formelt sett adgang til å stemme annerledes, men da har både fylkeslagene deres og alle vi andre rett til å få vite at det er nettopp det de har gjort.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Både på torsdagens landsstyremøte og ved starten av landsmøtet har KrF mulighet til å fullføre dette retningsvalget som den åpne prosessen det hele tiden har vært. De bør stemme nei til en lukket avstemning.
