Følelsene er sjelens speil
«Jeg er trett av å klage. Jeg dynker mitt leie med tårer hver natt, sengen drypper av gråt» (Sal 6,7).
Følelsene er et viktig instrument i den menneskelige psykologi. De er våre informanter i et til tider uoversiktlig og minelagt landskap. Følelsene er ikke et moralsk barometer. Derfor bør ingen fordømme egne eller andres emosjonelle uttrykk.
Det å ta følelsene på alvor betyr ikke nødvendig å gi etter for dem. Men vi trenger å lytte og akseptere deres eksistens.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ærlighet om følelser kan være en risikosport. Men følelsene er et uttrykk for vår menneskelighet; de kan enten avvises eller tas imot. Når vi gjenkjenner, forstår og identifiserer andre menneskers følelser blir vi delaktige i deres liv.
Gud har også følelser, både negative og positive. Bibelen sier at Jesus ble «prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd» (Hebr 4,15). Derfor forstår han oss.
Som ny kristen måtte jeg lære å ikke bygge mitt gudsforhold på følelser, men på Guds Ord. Følelsene er bare sjelens speil. Det gjelder «å tømme søppelbøtta» på rett sted. Salmene hjelper oss til å sette ord på hele følelsesregisteret i bønn. David er det fremste eksempelet på et menneske som var helt åpent for Gud.
