Bevisene avgjør
«Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde» (Rom 1,3)
Det sentrale trema i den nye, kristne troen handlet om Jesu identitet. Var han virkelig Gud? Romerne så dette som et angrep på keiserens guddommelighet, jødene mente det var gudsbespottelse. De første kristne var under et kraftig press i bekjennelsen av Jesus som Kristus.
Det er mange som kun ser Jesus som et godt forbilde. Han kan gjerne fremstå som den som hjelper de fattige, helbreder syke og en som våger å tale øvrigheten midt imot. Jesus hverken benytter vold eller oppfordrer til vold.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han velger heller lidelse enn opprør når makta stiller ham til ansvar. Til slutt godtar han offerrollen i det politiske maktspillet og lar seg utsette for overgrep fra myndighetene uten å sette seg til motverge.
Hadde han ikke hevdet å være Guds sønn, ville bildet av ham ha vært uangripelig i en humanistisk tradisjon. Mennesket Jesus er uimotståelig som ideal. Men kunne Menneskesønnen også være Guds Sønn?
Hans syndfrie liv er ett av bevisene på at han var det, undrene og tegnene et annet. Men til syvende og sist var det oppstandelsen fra de døde som bekreftet at Gud Far vedkjente seg det Sønnen hadde gjort.
