– Fjellhaug har formet hele NLM

Misjonsskolen på Fjellhaug har ikke bare vært en skole for misjonærer, men påvirket hele Misjonssambandet, mener tidligere rektor Egil Sjaastad.

I helgen markeres det at misjonsskolen – som nå er en høyskole – har holdt til på Fjellhaug i 100 år. Det feires med seminarer og jubileumsfest i morgen.

Den som skal gjengi historien om Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), kommer ikke utenom Fjellhaug.

Den mest åpenbare påminningen om misjonsskolens alder og posisjon er bygningen på skoletunet på Sinsen i Oslo. Hit flyttet Kinamisjonens misjonsskole i krigsåret 1914, året etter at huset sto klart. Siden 1898 hadde klargjøringen av misjonærkandidater skjedd på Framnes i Hardanger. Der var det blitt for trangt, og organisasjonens hovedledelse var på flyttefot østover.

LES OGSÅ: Bare gode ord om Fjellhaug

Fire skoler

På Fjellhaug var det intet mindre enn fire skoler på det meste. Rett etter krigen flyttet folkehøgskolen som var startet i 1919, til Hurdal, mens handelsskolen som begynte i 1930 ble lagt til Grimstad.

Bibelskolen, også den med start i 1919, og misjonsskolen ble igjen i Oslo, og det ble plass for vekst og økt satsing.

– Fra misjonsskolen kom hit, har Fjellhaug-navnet vært sentralt i NLM, sier Egil Sjaastad som selv var rektor her fra 1986 til -99. Blant de største navnene i Fjellhaug-historien nevner han Johannes Brandtzæg. Misjonæren var Kinamisjonens første formann og en pioner på misjonsfeltet, men også misjonsskolerektor en periode fram til 1924. Sjaastad nevner også Enok Osnes, «en skolemann av rang», og karakteriserer Fjellhaug som organisasjonens flaggskip.

– Slik så NLM-folket over hele landet på Fjellhaug. Dette var den viktigste institusjonen organisasjonen hadde, og her ble mye av misjonssynet og teologien formet, sier han.

LES: Da Fjellhaug ble teologisk høyskole

Teologisk forankring

– Hva har Fjellhaug betydd for NLM?

– Fjellhaug har først og fremst betydd veldig mye for misjonærene. Skolen har gitt en teologisk forankring i en evangelisk-luthersk kristendomsforståelse og et konservativt bibelsyn. Visjonen har vært å nå de unådde. Slik har det vært helt fra begynnelsen. Her har kandidatene derfor fått sitt første møte med kulturproblematikken, eller i alle fall fått blikket åpnet for problemstillingen. Misjonsskolen har gitt alle misjonærkandidatene en felles plattform rent ideologisk. Det har vært kolossalt viktig for misjonen, sier Sjaastad som mener skolen har vært viktig for all norsk misjon, ikke bare NLM.

– Skolen har utvilsomt vært helt sentral i profileringen av NLM som lekmanns- og misjonsbevegelse. De fleste forkynnerne hjemme har møtt og fått sin refleksjon rundt teologiske spørsmål nettopp på Fjellhaug, sier Sjaastad på hjørnekontoret i den 101 år gamle skolebygningen. – Det har skjedd gjennom undervisning, litteratur og annen påvirkning, og slik har de funnet sin identitet. Det handler om en bevisst vilje til å nå nye med evangeliet, forankring i Bibelen og i evangelisk-luthersk tenkning.

LES OM: Studentene som er tenåringsvenner på heltid

– Og da blir bevegelsen enhetlig?

– Ja, Fjellhaug har bidratt til NLMs enhetlighet, men også til dens bredde.

– Hvorfor også til bredde?

– Det er ikke alle spørsmål man har vært enige om på Fjellhaug heller, men det er kommet bidrag til refleksjon og diskusjon herfra, sier Sjaastad.

Enhet og diskusjoner

Mens enhet og forankring i et konservativt misjonssyn har vært viktig, har det vært diskusjoner om strategi og måter å møte utfordringer hjemme og ute på, eksempelvis hvor lenge man skal forbli på et misjonsfelt.

– Noen misjonærer har ønsket å bli lenger på et sted, mens NLM-ledelsen har lagt opp til at nye folkegrupper skulle nås, nevner Sjaastad som ett diskusjonstema.

– Fjellhaug har betydd mye for bevisstheten om Bibelens autoritet og utformingen av synet på vekkelse og misjon, mener Sjaastad, nå dosent på FiH, Fjellhaug Internasjonale Høgskole.