For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

«Mange foreldre som har vært i denne situasjonen, forteller om en dypt rystende opplevelse av å være stemplet som udugelige og farlige», skriver Dagens lederskribent. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Faren for et angiversamfunn

Mange foreldre som blir meldt til barnevernet uten at vilkårene er oppfylt, opplever det som et overgrep. Det er ikke underlig. Brått står det kjæreste man har, på spill.

Publisert Sist oppdatert

– Mange bekymringsmeldinger til barnevernet skulle aldri vært sendt, sier førsteamanunsis Bente Ohnstad ved Høskolen Innlandet i et intervju med forskning.no. Sammen med journalisten Ylve Gudheim har hun skrevet boken «Meldeplikt til barnevernet. Er det nok å være bekymret?». Det korte svaret ser ut til å være nei.

Økningen i antallet bekymringsmeldinger til barnevernet har vært eksplosiv i Norge. I 2018 gikk barnevernstjenestene gjennom 57.013 slike meldinger. Det er 57 prosent flere enn ti år tidligere. Til sammenlikning ble det født 55.100 barn i her i landet i 2018.

Disse tallene handler naturligvis om forskjellige ting. Men det er likevel temmelig tankevekkende, for ikke å si urovekkende, når en fødsel er mindre vanlig enn en bekymringsmelding for et barn sendt til staten.

Powered by Labrador CMS