«Folkekirkens biskoper er derfor nå ytterst strategiske i sitt ordvalg. Omtalen av fosteret som «et liv med krav på vern» er akkurat tvetydig nok», skriver artikkelforfatteren.
Den norske kirke
«Et liv med verdi og krav på vern»
Biskopenes uttalelse om abortspørsmålet (15.02.19) kritiseres for å være for utydelig som bidrag til en mer konstruktiv samtale om saken.
Men på ett punkt er mange kritikere enige: Med setningen «Fosteret er fra unnfangelsen et liv med verdi og krav på vern» taler biskopene i det minste klart om fosterets menneskeverd!
Ja, gjør de det? Jeg tenker ikke på meg selv eller mitt medmenneske som «et liv som har krav på vern». Det kan jeg si om et dyr, men ikke om et menneske. I sitt etiske grunnlag uttrykker derfor Dyrebeskyttelsen i Norge seg omtrent som biskopene: «Som levende vesener med egenverdi har dyr rettigheter.»
Når fosteret i abortdebatten kalles «et liv» eller «et levende vesen», opplever jeg det som en bevisst manøver for å unngå å innrømme fosteret fullt menneskeverd fra unnfangelsen av.
