Du også, Paulus?
«Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre» (Ef 2:3).
Paulus hadde satset energisk på å holde seg innenfor rammene av Guds bud. Han hadde stilt seg til disposisjon for det han mente var Guds plan.
Men hva skriver han nå? Han inkluderer seg selv blant dem som var i opposisjon til Gud. «Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre» (Ef 2:3). Du også, Paulus? Ja.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Grov synder? Nei, ikke målt med fariseernes målestokk. Hykler? Nei, ingen av ungdomsvennene mente det. Likevel: Han var drevet av sin syndige og selviske natur – midt i sin fromhet.
Han var fanget av sine egne tanker om stort og smått. I møte med Jesu disipler reagerte han med en brutalitet som bare religiøs ekstremisme kan framprovosere.
Bibelen er radikal. Den er radikal også når «kjødet» skal beskrives. Kjødet er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det (Rom 8:7). Selv den beste samfunnsborger er fortapt i seg selv, uten håp.
Neste vers starter med et «Men Gud …». For Gud har i sin ufattelige godhet latt vreden ramme en annen. Nå åpner han favnen for syndere. For Paulus, for efeserne, for meg og for deg. Med Jesus får vi starte et nytt liv.
Paulus ble selv utvalgt til å forkynne dette: Det er håp – midt i håpløsheten.
Trenger du mer åndelig påfyll?
