Biskoper lei statens konvertitt-arroganse
Biskopene i Den norske kirke vil ha slutt på at myndighetene trekker i tvil kristne lederes skjønn i konverteringssaker. Nå krever de at utlendingsmyndigheten hører kristne ledere når konvertittsaker vurderes.
- Praksisen er utidig og urovekkende, sier biskop i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen.
I dag kommer biskopene, som har vært samlet til bispemøte i Oslo denne uken, med en klar uttalelse om troskonvertitters situasjon i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den er ikke god, mener de. Gang på gang viser Utlendingsnemnda at de ikke forstår religion særlig godt.
Såpass alvorlig er situasjonen at biskopene ber om at sakene som omhandler returnering av troskonvertitter stilles i bero, til Regjeringen har kommet med en utredning som de lovet i Sundvollen-erklæringen.
- Faren for feildømming er så stor at vi mener det er nødvendig med en stans. Jeg kjenner mange kristne som lever i frykt for å bli sendt hjem, sier Jørgensen.
Biskopene vil nå være med å legge premissene for om en konvertering er troverdig eller ikke. Det er ikke noe myndighetene skal bedømme. Staten må stole på det arbeidet som gjøres i menigheter og kirker, mener biskopene.
Grei ut
Jørgensen er sterkt engasjert på dette feltet, han har selv sett papirene på nær 20 utvisningssaker hvor den som skal sendes ut sier han har blitt kristen. Jørgensen stilte selv som vitne i en sak som i disse dager går for Borgarting lagmannsrett i Oslo, hvor en afghaner har anket en utvisningsdom fra tingretten. Retten trodde ikke på hans konvertering.
Konvertitten ble bedt om å redegjøre for en rekke grunnleggende dogmer i kristendommen. Hva er treenighet? Hva er forskjellen på synd i islam og kristendom? Hva betyr nattverden?
Flertallet i utlendingsnemnda mener at klageren svarer så svakt på sentrale spørsmål at de ikke kan feste lit til hans konvertering. Flertallet tror heller ikke på at det foreligger noen fare for forfølgelse hvis han sendes tilbake til Afghanistan. Klageren har forklart at faren er en meget konservativ muslim, som neppe vil se med godvilje på sønnens konvertering.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nemndas mindretall tror derimot på klageren. Hun mener at den manglende kunnskapen om kristendommen handler mer om språkbarrierer og det faktum at klageren kun har hatt tilknytning til kristendommen i ett år.
Jørgensen sier dette er gjennomgående. Konvertitten klarer ifølge retten ikke i stor nok grad å gjøre rede for innholdet i troen.
Det andre punktet er at retten ikke stoler på norske menigheter, pastorer og prester.
- I en sak sa myndighetene i begrunnelsen for utvisningen at «staten er uenig i at anklageren har en reel kristen overbevisning». Hvordan kan staten si noe sånt, spør Jørgensen oppgitt.
Endelig ord
- Hvordan skal dette løses konkret, Jørgensen?
- I den grad det er spørsmål om konvertering, er bekreftelse på dåp og en pastor eller prests vurdering av vedkommende som kristen, noe andre myndigheter ikke har noen grunn til å overprøve. Ansvaret ligger hos kirkesamfunnet og presten. Myndighetene mistenkeliggjør det religiøse lederskapets vurderingsevne. De insinuerer at man driver med dobbelt bokholderi. Det er en grov underkjennelse av ansvar og kompetanse, sier han.
Jørgensen forventer at regjeringen tar uttalelsen på alvor og jobber seriøst med den.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han er helt tydelig på at dette er vanskelige saker. Og hvilke andre forhold som en asylsøker har på seg som kan føre til utvisning, er ikke noe biskopene går inn i. De snakker om troverdigheten i forhold til konverteringen.
Dagen
FN om trosfrihet
Artikkel 18 i menneskerettighetserklæringen: Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.
