Eks-muslimsk prest skaper misjonsdebatt

Danske biskoper refser innvandrerprest som døper muslimer uten å forutsette at de skal bli medlemmer i Folkekirken. Kritikere mener det vitner om kirkelig berøringsangst overfor misjon.

Den siste tiden har det vært debatt rundt den første eksmuslimske presten i den danske Folkekirken. Massoud Fouroozandeh er født og oppvokst i Iran. I 2011 ble han ordinert til prest i Folkekirken. I dag arbeider han blant annet for Folkekirkens Migrantarbejde.

Tidligere hadde han grunnlagt Church of Love på Fyn. Flere ganger har han døpt muslimske konvertitter utenfor Folkekirken. Andre innvandrerprester har signalisert at de i spesielle tilfeller har fulgt samme praksis, men de ti danske biskopene sier stopp:

«En folkekirkeprest kan ikke på en gang være prest i folkekirken og i en frikirke, som står utenfor Folkekirken, slik en folkekirkeprest ikke kan døpe noen til folkekirkelig medlemskap og andre til et frikirkelig medlemskap», skriver biskopene i en felles uttalelse. Den er gjengitt av Kristeligt Dagblad.

Misjonsbevegelse

Noe av uenigheten bunner i hva Church of Love egentlig er. Biskopene oppfatter den som en frikirke, men Fouroozandeh ser annerledes på saken.

- Church of Love er ikke en frikirke, men en misjonsbevegelse, så derfor er jeg bare sokneprest i Folkekirken, sier innvandrerpresten.

Han understreker at målet hele veien har vært at Church of Love skal bli en valgmenighet innenfor Folkekirkens rammer.

- Tar umulig oppgave

«Vi gleder oss over at Massoud Fouroozandeh som prest i Folkekirken utfører et fremragende prestelig arbeid blant muslimer i Danmark og at dette resulterer i at mange kommer til tro og blir døpt», skriver biskopene i uttalelsen sin.

De får imidlertid kritikk fra teologer som mener at de gjennom signalene til innvandrerpresten avdekker sitt anstrengte forhold til misjon.

- I mange år har det vært direkte upassende i Folkekirken å snakke om misjon. I stedet har man snakket om dialog. Men Massoud Fouroozandeh har tatt fatt på det for oss andre fullstendig umulige arbeidet med å få omvendt de hundretusenvis av muslimer som er i landet. Det er en kristen kjerneforpliktelse, sier Claus Thomas Nielsen til Kristeligt Dagblad.

Han er sokneprest og debattant tilknyttet den teologiske bevegelsen Tidehverv.

Nielsen mener biskopenes reaksjon må bety at «de ikke mener det er særlig viktig at disse menneskene blir kristne».

Etterlyser engasjement

Kritikken følges opp av den tidligere generalsekretæren i Dansk Ethioper Mission, Sune Skarsholm. Han mener Folkekirken er preget av at man ikke har noen misjon som skal føre mennesker til tro.

- Dialog inngår alltid i misjon, men det er min fornemmelse at det hersker en meget stor berøringsangst i Folkekirken for å møte mennesker med en annen religion med et tydelig vitnesbyrd om kristendommen som fører til omvendelse, tro og dåp, sier Skarsholm.

Teologiprofessor Viggo Mortensen, som har misjon som et av sine spesialfelter, karakteriserer innvandrerpresten som en forkjemper.

- Han leier en buss og kjører ut til asylsentrene. Det er den ingen andre som gjør, sier Mortensen.

Ønsker løsning

Biskop i Viborg, Karsten Nissen, betegner påstander om berøringsangst overfor misjon som «en fullstendig misforståelse». Han viser til at biskopene innleder uttalelsen sin med å si at de gleder seg over hans «fremragende prestelige arbeid blant muslimer», noe de mener han har en særlig nådegave til.

- Derfor håper vi at det kan finnes en løsning på saken, sier Nissen.

Han vedgår at Folkekirken taler mer om misjon enn tidligere, men mener dette ikke må settes opp som en motsetning til misjon.

DAGEN