Beskytt barn og ungdom mot irreversibel skade

LHBTIQ har trampet rett inn i norsk skole, uten å spørre oss foreldre om vi er interessert i radikal kjønnsideologi og at våre barn skal opplæres av mindretallet i dette.

Tidligere var det godt voksne, og særlig menn, som kom til Rikshospitalet med ønske om å bytte kjønn.

De siste årene har imidlertid stadig flere unge, hovedsaklig jenter, som ikke liker kroppen sin eller føler seg ukomfortabel med den, kommet til Rikshospitalet, særlig etter TV-serien «født i feil kropp».

Ungdommer kan lese mye om transseksualitet på sosiale medier og flere eksperter mener at dette bidrar til økningen.

To av tre av disse jentene har andre psykiske utfordringer når de kommer til utredning. Rikhospitallet forteller at de gjerne enten har autisme, spisevegring, angst, alvorlig depresjon, selvskading, hallusinasjoner, postraumatisk stressyndrom eller har opplevd overgrep. («Trans Train» 1, 2 og 3. på YouTube).

Behandlingen av unge er ny og derfor eksperimentell. De er prisgitt hvilken behandling de får, for sjel og kropp.

Anne Wæhre, leder ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS) for barn og unge på Rikshospitalet uttrykker, sammen med Kim A. Tønseth, bekymring til Aftenposten: «Vi har fått en eksplosiv økning i antall tenåringsjenter som vil skifte kjønn.» Tar du ansvaret, Bent Høie?

Artikkelen er tydelig kritisk til sexologene: «Behandlingsivrige sexologer spanderer hårvekst og mørk stemme på nasjonens døtre. Sexologer har gitt resept med pubertetsblokking til 12- åring. Jenter på 16 år får hormoner på lavterskeltibud i Oslo, før de ankommer Rikshospitalet til utredning». (Aftenposten 21. mars 2018).

Fagpersoner er bekymret for at fysisk friske ungdommer skal angre på det de gjør med kroppen, etter å ha blitt «bekreftet» med at de er født i «feil kropp» eller med «feil» kjønn.

Forskning viser at om disse barna ikke blir satt på pubertetsblokkere og hormoner, finner over 70 prosent seg til rette i egen kropp i løpet av begynnelsen av 20- årene etter puberteten.

Modningen og naturen taler for en konservativ behandling, for å ikke skade barn og ungdommer. Hormonblokkere, som i Norge gis til 14-åringer, er nemlig meget sterke medisiner, blant annet brukt til kjemisk kastrering av voldtektsmenn. Hormoner, i Norge gitt til 16-åringer bruker man for eksempel i behandling av prostatakreft. Behandling med hormoner er ireversibelt og livsvarig med bivirkninger og man må stadig ta blodprøver. Jenter får mørk stemme og hår på kroppen.

Drømmen til «mamma og pappas lille jente» ender ikke sjelden i skuffelse, dårligere seksualliv og eventuelt sterilitet. Det er ikke lett å komme tilbake. Det er til å grine av og jeg gjør det.

LHBTIQ har trampet rett inn i norsk skole, uten å spørre oss foreldre om vi er interessert i radikal kjønnsideologi og at våre barn skal opplæres av mindretallet i dette.

Som sykepleier, lærer og politiker, er jeg bekymret for LHBTs utstrakte samarbeid med Barne- Ungdoms og Familiedirektoratet, både i deres informasjon, veiledning og råd til ungdommer gjennom ung.no. BUFDIR lenker direkte til sexologen Pirelli Benestad og hans undervisning om 7 kjønn, til Skeiv ungdom og en chatteside.

Dersom ungdommer ikke er komfortable med sitt kjønn i puberteten, spør de gjerne BUFDIRS «offentlige kvalitetssikrede informasjon» ung.no om råd.

Da får de, skrekkelig nok, oppskriften på hvor de skal henvende seg om de ønsker å bli utredet eller fjerne bryster, uten å gå veien om foreldrene. De blir oppfordret til ikke å vente, men ta tak i dette tidlig.

Foreldre som selv troskyldig oppfordrer barna til å kontakte BUFDIR hvis de er i tvil om sin kjønnsidentitet, kan oppleve at deres barn er i gang med medisinsk behandlingen etter et halvt år!

Vil disse foreldrene bremse behandlingen, har flere blitt fratatt omsorgen av barnevernet og blitt overlatt til «regnbuefamilien» (transinfo.no).

Transpersoner har et tydelig biologisk kjønn. Det finnes bare to biologiske kjønn. Det ble ikke «tildelt» ved fødsel, slik sexologen Esben Esther Pirelli Benstad og ung.no (!) skriver. Hvert år fødes det kun 10-15 personer i Norge hvor kjønnet er uklart ved vitenskapelig observasjon. Personene utgjør 0,00027223 prosent av befolkningen på sin alder.

Dessuten ønsker disse barna ofte ikke oppmerksomhet omkring sitt kjønn, i motsetning til transpersoner. De viser om de er gutt eller jente når de vokser opp. (Tallet 15 kommer fra en ekspert i Norge som opererer disse barna. Legen ble intervjuet i Harald Eias program «Hjernevask».

I 2019 ble det født 55 100 barn i Norge (SSB)). «Interpersoner», som gjerne definerer seg som gutt eller jente, ønsker sjelden å snakke høyt om kjønn i klassen på barneskolen. Elever møter derimot «transpersoner», med ofte mange ulike diagnoser og tydelig biologisk kjønn.

Foreningen FRI er utrolig nok med på å utforme våre barns undervisningsopplegg, selv om mange av oss foreldre ikke kunne tenke seg å være med i den foreningen, på ca. 4.000 medlemmer.

Lærere i Bodø har for eksempel blitt presentert for et opplegg som heter «Link til livet» som kommer fra Agder! Det ser fint ut, men ender opp i et stort kapittel om seksuelt mangfold». Ungdomsskoleelver ser på 9 «vitnesbyrd» laget om ungdommer som er trans i timen (Fra Skeiv Ungdom).

Andreklassinger sitter i sirkel med tent lys og får seigmann og en kjønnsnøytral papirdukke som de kan fargelegge og prøve klær på. Her er det tre plagg: en kjole, en hettegenser og bukse i ett og en shorts med bukse i ett, slik at alle plagg sannsynligvis blir prøvd.

De skal reflektere over spørsmålet: Er alle gutter eller jenter? Barna lærer at alle har lov til å være det de har lyst til å være. Vi har fått en skole hvor små barn, i alderen hvor man er redd for gutte- og jentelus, uten hensyn til biologi, skal ta stilling til eget kjønn i tankene.

Her er en historie som jeg nylig fikk på Messenger om seksualundervisningen i niende klasse på en skole i Agder:

«...Jeg ble uvel og fikk hodepine ...ringte jeg pappa...Neste time fortsatte med samme tema supplert med video... «. Det var invitert foredragsholder som involverte ungdommene i sitt eget seksualliv. Han kom fra Åpen Folkekirke eller noe sånt, kanskje han bare representerte seg selv...men at en voksen oppegående mann stiller seg foran en klasse og forklarer at han har hatt penis i rompa, ble drøyt for flere».

Hvor skal dette slutte? Kan dere lesere være så snill å si tydelig nei til dette?

Det er mange som omtaler dagens fokus på nye kjønnskategorier som «keiserens nye klær». Som min sønn på ni år sier: «Hvis det fantes sju kjønn, mamma, hadde vi lagt merke til det!»

Jeg kommer til å fremme mange forslag til ny LHBTIQ- politikk til PDKs Landsmøte.