«At de må bli frelst...»
«I Ham har det fått sitt ja, derfor får de også ved Ham sitt amen, Gud til ære ved oss» (2Kor 1:20).
Paulus hadde en egen omsorg for jødene. Han var selv jøde, og han kjente jødenes hellige skrifter (GT) bedre enn de fleste. Men det var så vondt å tenke på at de ikke hadde oppdaget Skriftenes dypeste innhold: Jesus.
Paulus selv hadde fått hele teologien endret da han kom til tro. Det var som en revolusjon: Gjennom Kristus hadde Gud sagt et rungende JA til alle løftene i GT.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
«I Ham har det fått sitt ja, derfor får de også ved Ham sitt amen, Gud til ære ved oss» (2Kor 1:20).
Den dagen utenfor Damaskus hadde han for første gang sagt dette amen. Gud er trofast. Alt som er skrevet i GT, har sitt mål i den nye tiden som kom med Jesus.
Paulus vek aldri unna for diskusjoner med jødene om dette. Han førte en sterk argumentasjon og sto oppreist i debatten. Men under hver eneste samtale og i hvert eneste brev merkes en smerte, en nød: «At de må bli frelst» (Rom 10:1).
Samtalene ble ikke ført for samtalens egen skyld. Nøden var at jødene måtte gi seg inn under Guds rettferdighet, gitt oss gjennom Kristus. I Ham er frelsesløftene oppfylt, synden utslettet, håpet sikret. Men bare i Ham.
I dag burde vi be for alle som prøver å vitne om Jesus for jødene, Guds gamle paktsfolk. «For jøde først og så for greker» – denne paulinske strategien skal vi ikke glemme.
