«Han slumrer ikke»
«Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter» (Salme 121:4).
Folk som er svært trøtte, kan gå omkring i halvsøvne. De er ikke skikkelig våkne og bør for eksempel absolutt ikke kjøre bil. Jeg har selv sett hvordan svært trøtte mennesker kan halvsove under en tale.
De kjemper med å holde øynene åpne, hodet «faller» kanskje ned – for så med et rykk å bli løftet opp igjen! Fra gammelt av har en brukt uttrykket «å slumre» om denne tilstanden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bibelen kjenner godt til dette fenomenet. Men den beskriver aldri Gud på denne måten. Tvert imot. Profeten Elia ironiserte overfor Ba’al-profetene ved å antyde at Ba’al hadde sovnet (1Kong 18:27). Selv kjente han den Gud som aldri kan sovne. «Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter» (Salme 121:4).
Når bekymringer tar oss til fange, er det godt å kjenne denne egenskapen ved Gud. Han hvilte nok den sjuende dagen, men han sovnet ikke! Han kjenner hver eneste av sine barn, han har oversikt over stort og smått. Han slumrer ikke.
Det er slett ikke alltid vi ser ham. Men gjennom Guds ord trer han fram for oss: «Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham» (Job 35:14).
Når himmelens og jordens skaper har en slik omsorg for sine, har vi motgift mot de stadig tilbakevendende bekymringene. Da kan vi være trygge i mørke stunder.
