Nestekjærlighetens ansikt
«Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken.» 1.Joh. 3,16.
En gutt kommer gråtende inn til far og sier, «Jeg vil ikke være prest lenger». Gutten måtte forklare dette. Barna hadde lekt om den barmhjertige samaritan, og gutten skulle være presten som gikk forbi den sårede, uten å hjelpe. Dette likte ikke gutten, han ville heller være eselet som bar den skadde til herberget.
Vi forstår gutten. Dette var en lek, men hva med oss i virkeligheten? Det er langt enklere å gå forbi uten å gjøre noe, og vi gjør det for ofte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bibelen taler mye om nestekjærlighet, og gjerningene som er lagt ferdige for at vi skal gå inn i dem. Jesus sier noe viktig i fortellingen om den barmhjertige samaritan.
Etter spørsmålet fra en lovkyndig om hvem som er vår neste, Lukas 10, forteller han om den barmhjertige samaritan, og sier, «Gå du og gjør som han». Nestekjærligheten må ha et tydelig ansikt. Jesus forventer handling.
Det er altså en samaritan som viser den rette forståelsen av hva som er Guds vilje med våre liv. Nestekjærlighet kan ikke være noe teoretisk.
Det rommer alt fra et glass vann, til alt det vi er betrodd av goder. Vi som har alt vi trenger. Guds barmhjertighet og tilgivelse er kjærlighetens begynnelse.
«Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken.» 1.Joh. 3,16.
