Alv Magnus har ikke mandat til å bestemme hvem som er ugress

De fleste av oss vet at dommen hører Gud til, og ikke Alv Magnus, Vebjørn Selbekk eller Atle Sommerfeldt.

Dages lederskribent involverer seg i vurderingen av tidligere leder for Ungdom i Oppdrag, Alv Magnus, sin preken i Tomb kirke tidligere i vinter.

Prekenen utløste sterke reaksjoner, både hos soknepresten selv og hos mange av de som var tilstede. Han fant det derfor nødvendig å beklage prekenens innhold og markere at den er utenfor det Den norske kirke i Råde står for.

Reaksjonene soknepresten har mottatt i ettertid, har bekreftet at dette var både nødvendig og riktig. Dette har falt Dagens lederskribent tungt for brystet, siden han kjenner Magnus gjennom mange år som en hedersmann som forkynner et tydelig evangelium i tråd med kirkens lære.

Det er tydelig at Dagens lederskribent tror at reaksjonene på Magnus sin preken er at han fastholder at Gud kan dømme mennesker til evig utelukkelse fra Guds rike og at dette innbyr til alvor og beslutning.

Ut fra dette presenteres en generell karakteristikk av Den norske kirkes forkynnelse og teologiske utvikling. Men dette er ikke saken denne gangen.

Saken handler om hvorvidt liknelsen om ugresset og hveten i åkeren i Matteus 13 gir grunnlag for å knytte ugress-metaforen til identifiserbare holdninger og dermed personer i dagens kirkevirkelighet. Både liknelsen selv og Jesu egen forklaring viser at dette er en ubibelsk og uevangelisk utlegning.

Poenget i liknelsen er at denne utskillingen er i Guds hånd ved tidens ende. Alv Magnus har ikke mandat til å bestemme hvem som er ugress.

Enda mer alvorlig er det at det var bestemte meninger om aktuelle spørsmål - samboerskap, likekjønnet vigsel og abort - som gir grunnlag for at Magnus karakteriserte noen av oss som ugress.

De fleste av oss vet at dommen hører Gud til, og ikke Alv Magnus, Vebjørn Selbekk eller Atle Sommerfeldt. Men andre mennesker kan oppleve det annerledes, og vi vet at det skjedde i dette tilfelle.

Det var derfor helt nødvendig at soknepresten gjorde lokalsamfunnet oppmerksom på at dette er en forkynnelse som ikke aksepteres i Den norske kirke i Råde, og jeg kan tilføye, heller ikke i Borg bispedømme.

Det er en ekstra dimensjon ved denne type forkynnelse. Prekenen ble holdt i Tomb kirke på en felleskirkelig gudstjeneste. Magnus hører teologisk hjemme i en tradisjon som har vist liten forståelse for den lutherske innsikten at vi er samtidig synder og rettferdig.

Forestillingen om den rene disippel og det rene fellesskap som er underlagt en karismatisk leders bedømmelse, har i denne tradisjonen etterlatt seg mange utbrente sjeler. Om dette har nåværende leder i Ungdom i Oppdrag skrevet klokt om i Korsets Seier 8. april 2016.

I den lutherske kirke fastholder vi den bibelske innsikten at vi alle har både ugresset og hveten i oss. Som Jesus sier i liknelsen er det først på dommens dag vi blir renset for ugress ved Jesu Kristi handling for oss på korset og i oppstandelsen.

Å innbille folk at det å ha et bestemt standpunkt i aktuelle saker skulle kvalifisere til evig salighet eller fortapelse, er å forføre noen og skape angst hos andre. Det er ikke ukjent forkynnelse, men den er verken bibelsk eller evangelisk. Slikt kan vi ikke ha fra prekestolen i Den norske kirke.

Dagen svarer på lederplass i morgen.