Å finne mening i livet

Det er verdt å spørre om korona-året har gjort noe med vår oppmerksomhet overfor andre mennesker. Stengte grenser, reiseforbud og politikere som tenker på egen befolkning først har ført til at vi i stor grad ser mest til våre egne behov. På det private plan har vi måttet holde oss til våre nærmeste kontakter og tenke på egne liv. Kan det tenkes at dette fokuset på oss selv også gjør noe med vår opplevelse av mening i livet?

Følelsen av å bidra

Under overskriften «Svarene på meningen i livet», forklarer Morgenbladet nylig funnene til psykologiprofessor Tatjana Schnell, som har forsket på spørsmålet i mer enn 20 år. Hennes ønske om å finne svar har gjort at hun har studert psykologi, filosofi og teologi. Det hun har funnet ut, er at det ikke er nødvendig å være religiøs eller spirituell for å oppleve mening i livet. Én faktor er viktigere for folks meningsfølelse enn alt annet, nemlig «generativitet», det vil si alt man gjør som på en eller annen måte bidrar til samfunnet; oppdra barn, lære bort noe eller videreføre egne verdier gjennom kunst, kultur, frivillighet eller politisk engasjement. Som hun selv sier: «Det betyr at du lever på en måte som påvirker verden eller livet til dem som kommer etter deg.» De som engasjerer seg i en generativ praksis har altså en sterkere meningsfølelse enn andre. Resultatet står seg på tvers av kulturer og i flere ulike studier.