22. juli og Guds domfellelser

Det fantastiske med å være et menneske innebærer at vi har fri vilje. Vi har fri vilje til å tro på Gud eller avvise ham. Vi har fri vilje til å tro at Gud er «bare» kjærlighet eller «både» kjærlig og hellig. Uansett hva vi velger må vi allikevel være rede til å ta følgene av det valget vi gjør.

Man kan granske seg blå på alle eksisterende religioner, men bibelsk tro enten den nå er «kristen» eller hva man nå velger å kalle seg, er den eneste åndelige åpenbaring som faktisk forkynner a) empiri og etterrettelighet og b) loven om årsak og virkning.

Jeg siterer Forkynneren 11:9

Gled deg, du som er ung, mens du er ungdom, la ditt hjerte fryde seg i din ungdoms dager. Gå på alle de veier ditt hjerte begjærer, begjær alt dine øyne skuer. Men vit at for alt dette skal Gud føre deg fram for dommen.

Dette er hovedtesen i Jeremy Hoffs bok «22.juli-profetien» som selv om den ble utgitt i boks form først nå i 2015, ble gitt i profetisk tales form før Anders Behring Breivik begikk massemord på Utøya.

Nå er det slik at all profetisk tale skal prøves. Den skal testes på Guds Ord. Det skjer dessverre i altfor liten grad blir holdt i hevd, ikke minst i Norge. Så snart noen reiser seg i menigheten og taler et ord i tunger eller profetisk burde det bli prøvet - eller kanskje før. Enkelte menigheter har en sunn holdning til dette, og har en person som er ansvarlig for å «prøve» hvorvidt et budskap skal bæres fram eller ikke.

All profeti bæres imidlertid ikke fram i et menighetslokale. Noen profeter har et annet kall, et kall til å refse, formane og korrigere - primært personer utenfor menigheten, for eksempel konger, politikere, presidenter, statsministre, parlamentarikere, etc. Mange av disse blir som Farao. De gir av seg et skinn av gudelighet, slik det står skrevet i 2Tim 3:1-5 —:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men vit at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal være egosentriske, pengekjære, skrytende, er stolte, spottere, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, uten naturlig kjærlighet, utilgivende, baktalere, slike som er uten selvtukt, brutale, uten kjærlighet til det gode, forrædere, brautende, innbildske og slike som elsker begjæret høyere enn Gud. De har et ytre skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike skal du holde deg borte fra!

Dette er svært alvorlige ord: «Disse skal du holde deg borte fra».

Problemet er selvsagt at den som er profet (ikke en som taler profetisk, men profet ), ikke kan gjøre det. Han (eller hun) må gå til den han (eller hun) blir sendt med det budskapet han (eller hun) blir sendt med. Dersom han (eller hun) blir kritisert for det budskapet han (eller hun) bærer har han (eller hun) ikke engang mulighet til å forsvare seg. Han er budbærer. Dersom man vil kritisere budskapet - får man simpelthen henvende seg til Gud.

Problemet er bare det at de færreste gjør det. Og det kan det være flere grunner til, som er nevnt blant annet i 2Tim-sitatet ovenfor. Eller rett og slett fordi de vet at det er sant. Da er det lett å klandre profeten.

Men er det i pakt med Guds Ord?

Profeten er klar over den risiko han (heller hun) utsetter seg selv for. Og den profeten (som faktisk går med budskapet) er ikke redd for å lide, bli torturert, endatil dø, fordi han (eller hun) vet at han (eller hun) går med et budskap fra Gud.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Noen har vist til «Profetinnan från Uleåborg» - en finsk kvinne som angivelig frambar mange guddommelige profetier på 1960-tallet i sine kritikker. Men de utelater alle som en det faktum at denne kvinnen uttalte at «mine profetier skal ikke prøves på Guds Ord, fordi mine profetier er Guds Ord». Hun diskvalifiserte altså seg selv.

En profet er aldri redd for å få sine ord prøvet på Guds Ord. Men det må være Guds Ord som er prøvesteinen. Intet annet er i nærheten av å holde.

Det er her Vebjørn Selbekks og andres omtale av «22.juli-profetien» svikter. De prøver ikke 22.juli-profetien mot Guds Ord. Hvorfor? Det vet ikke jeg. For jeg er ikke Gud. Jeg kjenner verken deres nyrer eller hjerter, for jeg er ikke i stand til å granske dem, noe jeg er utrykkelig glad for.

La meg liste opp noen av argumentene som Vebjørn Selbekk fremmer mot Jeremy Hoff:

1. Hoff er i utgangspunktet fullstendig ukjent i norsk kristenhet.

Har det noe som helst å si? Hvor i Guds Ord står det skrevet at en profet skal være kjent? Det er ikke hans navn og rykte det hele står på. Det er hvorvidt det han sier stemmer med Guds Ord.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

2. han vil ikke høre på innvendinger om at «Utøya-ofrene bare var barn». Det virker i stedet som han anser dem som en slags soldater i kamp mot Israel.

Da Gud felte dom over en lang rekke folkeslag som bodde i Kana’anslandet før Israel inntok det under Josva cirka 1491 FK, hadde de klare ordre om at ingen skulle spares, jfr 5Mos 20:16-18

Men i byene til disse folkene, som JHVH din Gud gir deg som arv, der skal du ikke la noe som puster, bli igjen i live. Du skal visselig lyse dem i bann: hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jevusittene, slik JHVH din Gud har befalt deg, forat de ikke skal lære dere å gjøre etter alle styggedommene deres, som de gjør for sine guder, så dere synder mot JHVH deres Gud.

Ikke mennene. Ikke kvinnene. Ikke barna. Ikke engang dyrene.

Og dermed vender vi tilbake til Predikeren 11:9. Det er ikke et holdbart argument å si: «Jamen Utøya-ofrene bare var barn», og Jeremy Hoff står på solid fundament når han påpeker dette.

I norsk kultur snakker vi om «Skjells år og alder», og jeg siterer fra Wikipedia:

Å komme til skjells år og alder, tidligere også skrevet skjels år og alder, betyr at en har blitt så gammel at en har begynt å forstå eller at en har blitt klok. Skjells i dette uttrykket har med ordene skjelne og skille å gjøre. Når man skjelner eller skiller mellom noe, forstår en, og når en når skjells år og alder, har man fått forstand og blitt fornuftig. Det er det samme ordet som skjellig, som brukes i straffeprosessloven om «skjellig grunn til mistanke», da i betydningen forståelig, rimelig, fortsandig eller klar. Det samme ordet brukes i uttrykk som «å gjøre rett og skjell for seg» eller «det skjeller deg ikke», som betyr «det vedkommer deg ikke» eller «det har du ikke forstand på».

Når et menneske er 13-14 år gammel bør det være i stand til å forstå og kunne skjelne mellom hva som er rett og galt.(Men når det er sagt er det ikke underlig at mange unge ikke er i stand til det - fordi deres tenkeevne har blitt forkrøplet ved Arbeiderpartiets skjødeprosjekt som kalles «enhetsskolen». Arbeiderpartiet må altså bære hovedtyngden av ansvaret for det som skjedde på Utøya den 22. juli 2011. Det er de som har forkvaklet Norges folk og land gjennom den fordervelige ideologien som kalles sosialisme. Det er de som spyr ut aksept for jødehat slik at unge, ubefestede sjeler, som de selv har sørget for er ubefestede, stirrer seg blind på det - og aksepterer propagandaen som var den sannhet.

Vebjørn Selbekk snakker ellers om både voodoo og tallmagi. Ingen av disse benevnelsene passer på noe av det Jeremy Hoff skrev ned. Voodoo er en synkretistisk religion basert på det afrikanske jorubafolkets animisme og romersk-katolisme i skjønn forening. Det fins mange tilsvarende religioner. Tallmagi finner vi mye av, blant annet innen kabbala. Men tallmagi ligger på et mye mer dyptpløyende nivå enn å referere til sammenfallende tall. Det burde du vite, Vebjørn.

Det er et ugjendrivelig faktum at Breivik fikk holde på i 77 minutter og at 77 mennesker mistet livet. Det faktum at snittet på aborter hver dag året gjennom i Norge også er 77 er påtakelig. Det har langt klokere mennesker enn meg påpekt.

Selbekk skriver: «Etter vår mening ligner denne typen resonnementer mer på vodoo enn på teologi.»

Det er interessant. For den som ser på moderne teologi, slik den blir undervist både i statskirken og i et økende antall frimenigheter, som blindt aksepterer den romersk-katolske kirkes og islams gnostisisme som sannhet - og dermed gjør kristendommen synkretistisk.

Nei, man kan ikke på noe vis eller måte forsvare det Anders Behring Breivik gjorde. Han er ikke annet enn en simpel massemorder.

Men, man kan heller ikke anklage Gud for urettferdighet.

Gud har advart Norge. Ikke bare gjennom profetien som ble gitt i god tid før 22. juli 2011,men gjennom tidligere tider.

Arbeiderpartiet skapte problemet. Arbeiderpartiet og deres datter, AUF, falt for dommen.

Du må gjerne mene og tro noe annet, men hvis du ikke kan bevise det ut fra Guds Ord, gjør du klokt i å tie stille.

Far ikke vill. Gud lar seg ikke spotte.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Les også
22. juli-ekstremismen