Vil fjerne Gud fra dollarseddelen

«Vi stoler på Gud» forkynner amerikanske dollarsedler. Humanetiker Even Gran har skrevet bok om mennesker som vil bli kvitt statlig kristendom i USA.

Hver dag framsier barnestemmer i amerikanske klasserom troskapseden som slår fast at de tilhører«én nasjon, under Gud».

Ved flere offentlige bygninger er det også installasjoner som viser de ti bud eller kristne bønner, og noen steder åpner politiske møter med bønn. Hver mai tillyser presidenten en nasjonal bønnedag.

– Jeg ble interessert i enkeltsaker om mennesker som hadde protestert mot det de mener er brudd på grunnlovens skille mellom stat og kirke, forklarer Even Gran.

Han jobber som seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund og journalist for organisasjonens organ Fri tanke.

Gudløs kommunisme

Forrige skoleår bodde han i California sammen med sin forskerkone og deres to yngste barn. Da benyttet han anledningen til å sette seg mer inn i amerikansk debatt om religionens plass i samfunnet.

Tillegget «under God» ble innført i troskapseden på 1950-tallet. Det samme gjelder påskriften «In God we trust» på sedler og mynter.

– Den gangen handlet det om å markere avstand til kommunismen som var gudløs, sier Gran.

Ingen statsreligion

Selv om det norske og det amerikanske samfunnet på mange måter er forskjellige, mener han brytningene på det religiøse feltet på flere vis er like.

– Noen kristne ønsker at kristendommen skal prege staten og samfunnet og argumenterer for at landet har en kristen kultur. Så er det på motsatt side noen som vil ha et livssynsnøytralt ideal og ønsker mangfold under en stat som ikke tar stilling, sier han.

Den viktigste forskjellen han ser, er at Norge inntil nylig har hatt en tydelig formell og spesifikk religiøs forankring i Grunnloven, men en nokså sekularisert befolkning.

I USA viser derimot undersøkelser at det er langt større oppslutning om grunnleggende kristne læresetninger i befolkningen, og gudstjeneoppmøtet er vesentlig høyere. Til gjengjeld slår grunnloven fast at landet ikke har noen statskirke.

Politisk nødvendighet

I USA mener Gran at sekularistene har loven mer på sin side, men likevel opplever sterkere motstand enn det de har gjort her i landet.

– Det var en dyd av nødvendighet å ha en slik grunnlov for å sikre at katolikker og forskjellige typer protestanter kunne fungere sammen. Grunnloven ble ikke som den ble fordi man var imot religion, men fordi det var en politisk nødvendighet, sier Gran.

Motsetningene sto ikke mellom ateister og troende da den amerikanske grunnloven ble til sent på 1700-tallet. Samtidig påpeker Gran at flere av grunnlovsfedrene var deister, noe som innebærer at de ikke regnet med at Gud grep inn i skaperverket.

– De brukte noen ganger religiøs språkbruk, men i grunnloven er ikke Gud nevnt i det hele tatt, sier han.

Kulturell religion

De som forsvarer for eksempel bønn ved starten av politiske møter, argumenterer med at dette er uttrykk for USAs judeo-kritne verdier.

– Spørsmålet blir hvor man mener grensen går mellom det vi i dag må se som religionsutøvelse, og det vi må akseptere som et resultat av kulturen, sier Gran.

– Er det så farlig om det finnes kristne referanser i det offentlige livet?

– Det er avhengig av hvilke intensjoner som ligger bak. Ser vi på hvordan det brukes av konservative kristne i USA, er det tydelig at man har en religiøs intensjon. Det blir i strid med grunnloven, sier han.

Foreløpig har ikke høyesterett villet behandle for eksempel saken om troskapseden fordi domstolen mener at ingen kan mene at de blir krenket av den. Men allerede i 1962 avgjorde høyesterett at bønn og bibellesning ikke skulle foregå i offentlige amerikanske skoler.

Personlig pris

I boken forteller Even Gran historiene til flere amerikanere som har tatt høye personlige omkostninger ved å kjempe mot det de opplever som offentlig religionsutøvelse. Slit mener de strider med grunnloven.

Nå oppgir 23 prosent av voksne amerikanere at de ikke identifiserer seg med noen religion, ifølge Pew Research Center. Med en voksende sekulær bevegelse tror Gran det er duket for flere konflikter om troens plass i offentligheten.

– Et av delmålene til den sekulære bevegelsen er å bli kjent som en velgergruppe politikerne må ta hensyn til. De vet at den kristne høyresiden har hatt mye makt i Det republikanske partiet. På den andre siden er man nærmest politisk død hvis man står fram som ateist, sier han.

Moralkontroll

I USA mener Gran det finnes en sterk skepsis til ateister som bunner i at disse ikke står under religionens moralkontroll.

– For å handle moralsk, tenker man at du må tro at noen følger med deg og at du må svare for hvordan du lever. Det er jo logisk, sier han.

Likevel mener han det gir utslag i urettferdig behandling av mennesker uten gudstro. Men han tror dette er i endring.

– Utviklingen viser at veldig sterk kristentro er på vei ned også i USA, sier han.

– Jeg mener man må lære av grunnlaget som USA er fundert på og faktisk sikre religionsfrihet for alle, sier han.