Vil blåse liv i sønderskutt Syria-prosess
Ett år etter at den forrige Genève-prosessen for å skape fred i Syria ble skutt i filler, vil stormaktene gjøre et nytt forsøk.
Men omstendighetene kunne knapt vært dystrere. Siden i fjor har volden iSyria økt, nabolandene trekkes stadig dypere inn i krigen og bestialiteten og blodsutgytelsene når nye høyder på begge sider i konflikten.
Russlands støtte til president Bashar al-Assads regime i Syria har i de to årene konflikten har pågått, stått i veien for enighet i FNs sikkerhetsråd om tiltak for å stanse konflikten.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men mandag skulle USAs utenriksminister John Kerry og hans russiske kollega Sergej Lavrov møtes i Paris for å forsøke å få i stand en ny Genève-prosess, ett år etter den forrige.
Hvem blir med?
FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan fikk i fjor vår både regimet og opprørerne til å forplikte seg til en avtale om våpenhvile og en påfølgende fredsprosess. Men blekket var knapt tørt på avtalen før drepingen igjen tiltok i et enda større omfang enn tidligere. Annan trakk seg som Syria-utsending i kjølvannet av fiaskoen.
Et sentralt spørsmål er hvem som faktisk skal representere partene på den nye konferansen, som planlegges i juni.
Syrias utenriksminister Walid Mouallem varslet i helgen at regjeringen kommer til å delta på møtet, som han beskrev som «en god mulighet for en politisk løsning».
I opposisjonen vokser imidlertid splittelsen i forkant av konferansen. Den syriske nasjonalkoalisjonen, som er den viktigste opposisjonsparaplyen, klarte under fire dagers intense samtaler ikke å bli enig om en felles front i forkant av et eventuelt Genève-møte.
Opposisjonens viktigste krav har lenge vært at den ikke vil forhandle med mindre Assad går av.
Naboer trekkes inn
Samtidig er borgerkrigen, som ifølge aktivister har krevd 94.000 menneskeliv, i ferd med å suge inn grupper og land i nabolaget.
Den sjiamuslimskeHizbollah-bevegelsen, som støttes av Syria og Iran, har gått tungt inn på regimets side for å frata opprørerne kontrollen over byen Qusair. Det skal de nå nesten ha klart.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Israel har også engasjert seg aktivt i konflikten, blant annet ved åluftbombe våpenforsyninger ment for Hizbollah.
Samtidig anklager USA Irak for å tillate at våpenforsyninger til Syrias regime fraktes gjennom irakisk luftrom.
I både Jordan og Tyrkia er frustrasjonen dessuten stor over at hundretusener av syriske flyktninger strømmer inn over grensen.
Våpenembargo
EUs utenriksministere satte seg mandag til bordet i Brussel for å avgjøre hva som skal skje med sanksjonsregimet mot Assad. Det omfatter blant annet en våpenboikott av regimet, men utløper 31. mai.
I praksis dreier diskusjonene seg om EU skal opprettholde sanksjonene mot regimet, men åpne for å tillate våpenforsyninger til opprørerne.
Qatar og Saudi-Arabia skal være blant landene som i størst grad hjelper opprørerne økonomisk og militært.
I Vesten er mange land skeptiske til å forsyne opprørerne med våpen. Grunnen er frykt for at slike våpen skal havne i hendene på fanatiske islamister som kjemper sammen med mer moderate grupper mot Assad. (©NTB)
