Vekst gjennom mindre grupper
Evangeliet kan spres på ulike måtar, og kristen vekst kan også skje på ulikt vis. Det er ingen tvil om at mange forsamlingar erfarer at det nettopp kan skje gjennom små fellesskap som bibel- og samtalegrupper.
Skal gruppa veksa, er det ein føresetnad at den er open for nye. Og skal nye grupper dannast, skjer det gjerne også med utspring i gruppa. Men korleis er det? Er gruppa open for nye medlemmer? Kanskje er fokuset oppover mot Gud bra, og gjerne også innover i gruppa. Men gruppa manglar ut-fokus der nye er velkomne.
Så er det sjølvsagt også eit spørsmål kva som er hensikten med gruppa. Tradisjonell praksis og tankegong er mange stader at gruppesamensetninga er den same ved etablering, som ved eventuell nedlegging. Me ber om vekst, men tenkjer ikkje at veksten kan skje nettopp i gruppa. Sjølv har eg stor tru på og erfaring med at det er lett å invitera menneske med i samtale- og bibelgrupper. Faktisk lettare enn å invitera til vanleg møte. Fordelen er også at ein møtes regelmessig til samtale omkring livet saman med Gud.
Ein bygger relasjonar til kvarandre som igjen fører til at ein vil prioritera desse samlingane høgt, i alle fall så framt at ein trivest og kjenner seg trygg i gruppa.
