Vær et medmenneske

Jeg hørte en pre­di­kant si at det fin­nes bare to grun­ner til at folk ikke er krist­ne. Den ene er at de ikke har møtt en kris­ten, den andre er at de har møtt en kris­ten. Kan­skje litt for­enk­let, men et vik­tig poeng.

Evan­ge­li­se­ring er for mange krist­ne vel­dig vans­ke­lig. Jeg hus­ker selv hvor­dan jeg ofte gikk til for­bønn med fø­lel­sen av for­døm­mel­se, fordi jeg hadde vun­net for få for Gud. Men for­døm­mel­sen gjor­de meg ikke til en bedre sjele­vin­ner. Ofte blir evan­ge­li­se­ring en ak­ti­vi­tet. Vi ten­ker på hus­be­søk, bok­stand, fri­lufts­møte eller team­tur. Alt dette er godt, men ikke det vik­tigs­te. Det som vir­ke­lig tel­ler er å være et med­men­nes­ke.

Jeg blir aldri trett av å stu­de­re Jesu liv. Her var det ingen stres­set, på­gå­en­de evan­ge­li­se­ring. Han møtte men­nes­ker der de var, i deres livs­si­tua­sjon. Det var ingen me­to­der, men ett na­tur­lig liv. Han ble kalt tol­le­res og syn­de­res venn.