Muslimske politikere i Norge vil at den religiøse høytiden id skal likestilles med første juledag og at det skal være en betalt fridag. Men forslaget møter motbør hos norske politikere. Hør lyd: Ola T. Lånke (KrF) mener forslaget er urealistisk. Per-Willy Amundsen (FrP) sier forslaget er helt uaktuelt. ? Det beste ville være å få id inn i kalenderen som en offentlig fridag for alle, sier Yousef Gilani, som er leder av innvandrerrådet i Drammen og bystyrepolitiker i Drammen Ap. Id er en av to årlige høytider i Islam, og markerer den første dagen etter fastemåneden ramadan. I Norge er ni av 12 helligdager knyttet til kristne tradisjoner. Stortingsrepresentant Ola T. Lånke (KrF) understreker at han er positiv til at ulike religioner må få utøve sin tro. - Men det ville være helt urealistisk at en hver minoritet skal få hver sin fridag, sier Lånke til Magazinet. Vi må også ta i betraktning at Norge etter grunnloven har et kristent verdigrunnlag, og hele helligdags-lovgivningen er fundert på dette. FrPs innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, avviser også forslaget. - Det er helt uaktuelt å utvide lovverket med muslimske fridager. De fridagene vi har i dag er rotfestet i norsk kultur gjennom lange historiske tradisjoner. Om muslimer ønsker en ekstra fridag får det være en sak mellom den muslimske arbeidstaker og arbeidsgiver, sier Amundsen. Han synes argumentasjonen fra muslimske miljøer om at Islam er den nest største religionen i Norge virker søkt. - Skal muslimer kreve egne fridager ut fra sin religion, må også andre minoriteter og religioner få det samme. Da sier det seg selv at det fort blir få arbeidsdager igjen. Dette er et unaturlig krav fra muslimene, avslutter Amundsen.
