Står i troen etter 25 år

I en kirke som er i stadig bevegelse, står kongeparet like støtt som før. – De har legitimert den lutherske kirke som den foretrukne kirke, sier Harald Stanghelle.

I går var det 25 år sidenkong Harald vandret opp mot alterringen i Nidarosdomen. Den folkekjærekong Olav hadde sovnet inn noen måneder tidligere.

LES:Kongeparet minnes en av de viktigste dagene i livet

– Det var en stor oppgave å ta over etter kong Olav. Han hadde jo fylt den rollen med seg selv, og alle var veldig glad i han, sa kong Harald tilNRK.

Far og sønn hadde et møtepunkt i den nære relasjonen til kirken. Redaktør i Aftenposten,Harald Stanghelle, tror kongeparet har betydd mye forDen norske kirke de siste 25 årene:

– De har betydd noe ved sin tilstedeværelse, og de har hatt en stor, symbolsk betydning ved å legitimere den lutherske kirke som den foretrukne kirke, sier Stanghelle til Dagen.

Hedret kongefamilien

I går var kongeparet på ny tilbake iNidarosdomen. Politikere, biskoper og familie hedret innsatsen til kong Harald ogdronning Sonja over 25 år:

– I dag takker vi for og gleder oss over vår konge og dronning som for 25 år siden gikk inn under kallet som vårt kongepar, sa presesHelga Haugland Byfuglien i den fullsatte katedralen.

Sterke fremtidsbånd

Stanghelle sier det er lite som tyder på at disse båndene til kirken vil bli svekket i neste generasjon:

– Troen ser ut til å bety mye for kronprinsen og kronprinsessen. Hun har deltatt med personlige «vitnesbyrd» på flere arrangementer, og har dessuten selv sittet i styret iKirkens Bymisjon, sier redaktøren.

Han peker på pilgrimsturen medJonas Gahr Støre.

– Det er en allianse man aldri har sett før. At landets kommende statsoverhode og den som kanskje blirArbeiderpartiets neste statsminister valgte det religiøse fellesskapet for en dypt personlig sommertur er et diskutabelt, men interessant trekk. Slikt har aldri tidligere skjedd.

– Større skille

Politisk redaktør iVG,Hanne Skartveit sier at det kommer til å bli et løsere skille mellom stat og kirke, men er usikker på om man vil se det samme med kirken og kongehuset:

– Det er åpenbart at det blir et større skille enn det har vært, men i hvilken form det blir er vanskelig å si, sier hun til Dagen.

– Hvor viktig kommer samarbeidet mellom kirken og kongehuset til å bli i fremtiden?

– Det er vanskelig å svare på, men i forbindelse med revisjonen av Grunnloven, insisterte jo kongen på at det fortsatt skal være bånd mellom kongehuset og kirken, sier Skartveit.

LES:Kronprinsparet besøkte kirketoppmøte

Ivaretar bånd

Harald Stanghelle sier at relasjonen til kirken har forblitt sterk:

– Hvis det er riktig det som påstås, så har jo kong Harald vært veldig nøye med å ta vare på de båndene. Det blir jo hevdet at han grep direkte inn i grunnlovsarbeidet for at det skulle forbli slik at landets statsoverhode skal tilhøre den evangelisk-lutherske kirken, en paragraf som på et vis bryter med resten av den moderniserte grunnloven, sier Stanghelle.

Han trekker linjer til signingen av kong Olav i 1958.

– Da utmanøvrerte han regjeringen Gerhardsen som ville ha en mer avdempet seremoni enn den kroningssermonien som var i Nidarosdomen.