Slik er hverdagen for rundt 30.000 høye mennesker i Norge

«Oi, du var høy!» Kommentaren trigger noe i mennesker som lever et godt stykke over bakkenivå.

Lars Erik Kristiansen, leder for De høyes klubb i over ti år, ser utelukkende fordeler ved høyden sin, hvis en ser bort fra lite beinplass på fly, buss og bil. Mindre utvalg av klær og sko og økt fare for å skalle oppi her og der. Han er 2,04, fire cm over snittet for registrerte menn i klubben.

Høydetreff

Det er høydetreff i Bergen. 20 menn og kvinner har tatt turen for å treffe likesinnede og snuse på hvordan det oppleves å omgås folk i samme høyde, og kjenne seg «normal». For å bli medlem, må du være kvinne over 1,80 eller mann over 1,95. Den norske klubben var ute av drift i fire år, men fikk nytt styre i fjor. Siden har de vokst i medlemstall, ikke minst takket være drahjelpen fra «Høye damer i høye hæler» som ble etablert i fjor.

Hvor høy er du?

Jeg har en avtale om å møte fire i klubben; Helene Stamnes, Cathrine Vollelv og Åsmund Vaagen, foruten Lars Erik. I forkant av intervjuet har jeg notert et spørsmål som jeg aldri har stilt før i et intervju: Hvor høy er du?

Etter litt venting på avtalt sted, dukker Lars Erik opp. Han bukserer seg ut av drosjen og kommer smilende imot meg. «Du skulle tatt et bilde av meg idet jeg gikk ut av drosjen», sier han, og er dermed inne på et tema som berører mange høye mennesker.

Les også: Oppmuntrer høye damer til å ta på seg høye hæler

Målt og funnet for lang

De rundt 2.500 medlemmene i De Høyes Klubb er vant til å bli målt, og funnet for lang. For de fleste begynner det på helsestasjonen. Der begynner stigmatiseringen som forteller at «lang» ikke er bra. Lars Erik var 12 år da han ble spurt om han ville stoppe veksten.

– Jeg sa plent nei, for jeg ante ikke hva det gikk ut på, forteller han.

Selv om han har bikket to meter, har han aldri angret.

– For meg har det vært utelukkende en fordel å være høy.

På godt og vondt

For Helene på 1,87 har høyden vært en utfordring - på godt og vondt. Hun ble mobbet på skolen. Ofte fikk hun spørsmål om hun hadde spist flaggstangfrø, og de vanligste skjellsordene som gikk igjen var «stine stankelbein» og «langbein».

– I tillegg fikk du dumme spørsmål av typen «hvorfor er du så høy?» sukker hun.

Begge damene tok hormonbehandling for å hemme veksten. Vollelv gikk på hormontabletter i to år og fikk eksem over hele kroppen. I tillegg gikk hun med en kvalme som varte lenge, lenge.

Helene gikk på hormontabletter i ett år, men merket liten effekt. Vollelv, derimot, stoppet opp på 1,82 og er godt fornøyd.

– Jeg ville ikke byttet bort en centimeter i dag, sier hun.

– Jeg tør mer

– Hva har det gjort med dere som personer å være høye?

– Jeg tror nok at jeg har blitt sterkere. Jeg er litt tøffere enn mine to søster som er ti cm kortere. Jeg tør mer, mener Helene.

Når hun er alene ute på kvelden, drar hun fordel av å være høy. Hun tror ikke at noen har lyst å bølle med henne.

Lars Erik og Åsmund trekker også frem den autoriteten som høyden gir dem. Sistnevnte jobber som dørvakt og mener han har det ekstremt lettvint.

– Det er ingen som våger å bryte med meg, sier han.

Åsmund er svært stolt over høyden sin, men erkjenner at den har noen ulemper.

– Skal jeg peke på noe, så må det være at jeg ikke har det samme utvalget av klær som folk flest har. For eksempel har jeg gått i Dr. Martens-sko siden jeg fikk det første paret.

– Hvorfor det?

– De er på en måte «alt i ett-sko». De ser lekre ut, samtidig som sålen holder.

Unntaket er joggesko, som han får tak i fra tid til annen. Siste paret i størrelse 48 ble kjøpt på «Store sko», som selger damesko opptil størrelse 46, og herresko opptil størrelse 54-55.

Les også: « Høyde er faktoren kvinner tiltrekkes mest av»

Standard pluss

Åsmund er av den oppfatning at det burde være to størrelser av det meste; standard og standard pluss. Han har tro på at de høye i fellesskap kan få til store ting, og kjemper blant annet for å heve dørkarmene fra 2,05 til 2,10. Hvis han går gjennom en dør med foten på dørstokken i sine Dr. Martens sko, slår han hodet oppi.

De høyes klubb består av rundt 1.300 på Facebook. I tillegg kommer de som mottar informasjon via e-post.

– Medlemstallet har doblet seg det siste halve året, opplyser Lars Erik.

Han sier at det er utfordrende å finne ut hvor mange høye det fins i Norge, men anslår at så mange som 90.000 oppfyller kravene til klubben. Trenden er at jenter har større utfordringer ved å være høye. Når det arrangeres treff i de høyes regi, er kvinnene i stort flertall, mens guttene knapt nok dukker opp.

– Vi har diskutert hvorfor det ikke kommer flere mannfolk. Vi tre som er med i Bergen er gift og har barn, men de som er single kommer ikke. Kan det være at det er sosialt vanskelig?

Han konstaterer at kvinner er mer sosiale og bygger nettverk.

Nye i kluben

Både Helene og Cathrine er forholdsvis nye i klubben.

– Jeg har vært med siden i fjor høst. Da gikk jeg inn med hud og hår, forteller Helene.

Hun bodde lenge i Sverige, der det var en Kings Size klubb. Den er oppløst nå, og medlemmene er henvist til den norske klubben.

– Vi var i samtale med svenskene om vi skulle overta klubben, for ulikt alle andre klubber i Europa, opplever vi et voldsomt oppsving.

Når Lars Erik deltar på Europatreffet for høye mennesker, får han en nesten nostalgisk følelse.

– Å stå med gutter og jenter i et rom, og se at de andre er på neselengde med deg selv, blir nesten bisarr. Da opplever du det som vanlige folk opplever; at du ikke lenger har oversikten.

– Jeg tror kona hadde blitt nervøs hvis ikke hun fant meg, skyter Åsmund inn.

Høy på party

Lars Erik husker godt en gang han var i et cocktail-selskap i London. Der var rundt 1.000 mennesker samlet på et flatt golv.

– Det som skjedde var at folk kom til meg og spurte om jeg kunne se hvor den eller den var.

Han reiser mye i jobben og opplever at høyden fungerer som en «ice-breaker».

– Når jeg møter folk for første gang, og sliter med å komme i gang, snakker vi ofte om høyden min. Det er aldri jeg som bringer det opp. Det kommer naturlig fra de jeg møter, og jeg følger ofte opp med noen morsomme historier. Det har en fantastisk effekt!

Han fremhever den naturlige autoriteten som høyden gir, og som også kan virke truende på noen. En gang tok han to gutter som ved flere anledninger hadde plaget en kioskdame. Ved en anledning snek han seg inn på dem. Da han stilte seg bak dem, og kikket ned, ble de skikkelig redde.

– De kom aldri tilbake, ler han.

Krysse gata

Åsmund, som hevder at det ikke bor noe vondt i ham, kan oppleve noe av det samme hvis han går ute på natta og møter en jente.

– Jeg merker at de kan bli redde hvis jeg skal samme vei som dem. Da må jeg krysse gata og gå på motsatt side, forteller han.

Han er gift med Elisabeth, som er litt over 1,80 høy. Han så aldri etter en lav jente. Han ville ha en som stakk seg ut. De har en gutt sammen, som han håper vil bli høy, og får de en jente sammen, vil han legge alt til rette for at hun skal føle seg flott.

Lars Erik på sin side hadde radaren på hele tiden da han var singel og på utkikk. Han møtte tre jenter over 1,80 før han fylte 30, men giftet seg til slutt med en som ikke kvalifiserer for De høyes klubb.

For lang

Med sine 187 cm har Helene gått fra å være lang til for lang, ifølge norsk helsevesen. Den grensen går ved 1,86.

– Det norske samfunnet legger en byrde på høye mennesker ved å si at vi er for høye. Vi passer ikke inn i normen, liksom, sier hun.

– Og så får du stadig høre; «Oi, du er høy!» legger Cathrine til.

Lars Erik nevner utfordringen ved å være en lite synlig forbrukergruppe. Prisene er generelt høyere når du kommer opp i en viss størrelse.

– Når skoene koster 1.700 kroner for et par, blir det fort dyrt, sier han.

Derfor arrangerer klubben fra tid til annen medlemstreff der kjøp av klær og sko står på programmet, og med gunstige rabatter.

– Vi er veldig synlige som enkeltpersoner, men som forbrukergruppe må vi øke vår markedsmakt ved å få rekruttert flere høye personer. Vi ønsker primært å nå ut til flest mulig, og tar det som en bonus hvis noen vil betale medlemskontingent for drift av klubben.

Lars Erik føyer til at de også har separate, lukkede ungdomsgrupper på Facebook for de under 18.

– Der skal du kunne ha sine egne saker og meningsutvekslinger uten at vi voksne har tilgang, sier han.