Sier nei til politiske budskap

Israelsmisjonen er ikke representert når rundt 60 kristne ledere og pastorer inviterer til solidaritetsmarkering med jødene og Israel i Oslo søndag.

– Vi aner ikke hva slags profil dette arrangementet vil ha og hva appellene vil inneholde, sier Rolf Gunnar Heitmann.

Søndag 10. mai skal det være en støttemarkering for jødene og Israel på Eidsvolls plass ved Stortinget i Oslo, men Den norske Israelsmisjon har takket nei til å stille med representanter som kan være medarrangører.

– Vi fikk invitasjonen, og stilte spørsmål om parolene og profilen, men da dette ikke var klart, valgte vi å ikke være med, sier generalsekretæren.

– Det er fort gjort at en slik markering oppfattes som en støttemarkering til den politikk som utøves av dagens politiske ledelse i Israel.

– Oppfattes ulikt

– Dette er en nokså bred markering. Kan det tenkes at signaleffekten ved å utebli blir negativ for Israelsmisjonen?

– Det har vi vurdert. Om vi blir med, eller velger ikke å bli med, kan oppfattes ulikt, sier Heitmann.

Generalsekretæren stiller spørsmål ved hvor bredt arrangementet blir.

– Det er mange underskrivere, men ingen av mine kolleger i de lutherske organisasjonene er der. Heller ikke kirkeledere i Den norske kirke eller Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn som vi samarbeider med, sier han.

Ifølge annonsen for arrangementet er Andreas Nordli (Ungdom i Oppdrag), Sigmund Kristoffersen i Pinsebevegelsens lederråd, Erik Furnes, generalsekretær i Indremisjonsforbundet, Gunnstein Nes, formann i Ordet og Israel, Conrad Myrland i Med Israel for Fred og en lang rekke pastorer og forkynnere fra ulike menigheter med blant innbyderne.

Møteleder og en av initiativtakerne, Sten Sørensen, er fornøyd med bredden.

– Vi hadde liten tid. Det hadde ikke vært et problem å få 150 personer på listen, men vi hadde nok bredde blant innbyderne, og hadde også med oss noen sentrale personer fra lutherske organisasjoner, sier han.

– Ikke negative

For Den norske Israelsmisjon er det først og fremst avgjørende å «ikke å bli politisert» i sin agenda.

– Vi deltar i solidaritetsmarkeringer med jøder og nasjonen Israel, men vi vil ikke fremme politiske budskap. Det betyr ikke at vi er negative, men vi har andre arenaer å markere det på. Det er også et dilemma at representanter for norske jøder har problemer med sammenblanding av politisk støtte til Israel og kampen mot jødehatet. Det Mosaiske Trossamfund er for eksempel ikke med på denne type markeringer, sier han.

Forstander Ervin Kohn er overrasket når Dagen ringer og spør hvorfor organisasjonens representanter uteblir fra markeringen.

– Vi kjente ikke til den, men det er ok at folk gjør ting vi ikke vet om, sier Kohn.

– Ville dere vært med om dere hadde blitt innbudt?

– Det er rart med en solidaritetsmarkering med oss selv, humrer Kohn.

Sten Sørensen bekrefter at Det Mosaiske Trossamfund ikke ble invitert.

– De har litt problemer med forkynnelse, og vi ville derfor ikke spørre, forklarer han.

I annonsene for støttemarkeringen er den arabiske pastoren Saleem Shalash meldt som appellholder. Det er også KrFs Hans Fredrik Grøvan, Siv Jensen, FrP, den israelske ambassadøren Raphael Schutz og Dag Øyvind Juliussen, direktør i Den Internasjonale Kristne Ambassade i Jerusalem (ICEJ).

Generell støtte

Rolf Gunnar Heitmann sier at Den norske Israelsmisjon vil kunne støtte opp om markeringer som gir generell støtte til jødenes rett til å leve i sikkerhet i landet sitt og markeringer som bekjemper antisemittisme.

– Det er ingen tvil om hvor vi står i vår støtte til jødenes rett til et nasjonalt hjemland og deres rett til å leve i sikkerhet.

Sten Sørensen regner ikke markeringen som politisk.

– Det er en grei sak at Israelsmisjonen ikke ønsker å være med. Dette går på solidaritet med et land og et folk som har gitt oss så mye. Vi ville reise oss opp mot antisemittisme, og det synes jeg at det skulle være enkelt å være med på.

– Paroler og profil på arrangementet var ikke klare da invitasjonen ble sendt ut. Kan du forstå at det er vanskelig for enkelte å være med da?

– Ja, men jeg sa at dette ikke skulle være ekstremt. Jeg tror ikke at det blir paroler i det hele tatt, men heller flagg. Dette er ikke respons på en krig. Vi har markeringen i fredstid og løfter opp arven vi har fra jødene og gleden ved det. Her vil vi samle alle gode krefter.