Regjeringen må støtte Israel som nasjonalt hjemland for jøder

Norge bør stemme imot alle forslag om å anerkjenne en palestinsk stat eller å ta opp Palestina som medlem av nye internasjonale organisasjo- ner så lenge palestinerne står fast på å avvise Israel som jødisk stat, skriver Conrad Myrland.

Med Is­rael for fred (MIFF) for­ven­ter at re­gje­rin­gen støt­ter Is­rael som et na­sjo­nalt hjem­land for jøder. Den må også tale ty­de­lig til pa­le­sti­ner­ne om å gjøre det samme. Det kan være Nor­ges vik­tigs­te bi­drag til fred.

MIFFs le­del­se pre­sen­ter­te ons­dag i denne uken ni sen­tra­le for­vent­nin­ger vi har til re­gje­rin­gen. Styre­le­der Mor­ten Fjell Ras­mus­sen, nest­le­der Bengt-Ove Nord­gård og un­der­teg­ne­de møtte stats­sek­re­tær Bård Glad Pe­der­sen (Høyre) i Uten­riks­de­par­te­men­tet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vi opp­lev­de at han hadde in­ter­es­se for våre syns­punkt. Hele MIFFs notat til uten­riks­mi­nis­ter Børge Bren­de er til­gjen­ge­lig på www.miff.no.

Høyre og Frp sier i sin re­gje­rings­platt­form at de øns­ker en «ba­lan­sert hold­ning til Midt­østen-kon­flik­ten». Når re­gje­rin­gen ar­bei­der for opp­ret­tel­se av en pa­le­stinsk stat med ty­de­lig mus­limsk og ara­bisk iden­ti­tet, vil det ikke bli ba­lan­se med mind­re støt­ten til Is­rael som en stat med jø­disk fler­tall og iden­ti­tet er like ty­de­lig.

Det er nem­lig liten tvil om hvil­ken ka­rak­ter Pa­le­sti­na vil få der­som sta­ten blir etab­lert. De pa­le­stins­ke selv­styre­myn­dig­he­te­nes Basic Law ble ved­tatt av pa­le­sti­ner­nes lov­gi­ven­de for­sam­ling i 1997 og ra­ti­fi­sert av da­væ­ren­de PA-pre­si­dent Yas­ser Ara­fat i 2002.

Al­le­re­de i lo­vens in­tro­duk­sjon leser vi om «det na­sjo­na­le hjem­land Pa­le­sti­na», og «ret­ten til å etab­le­re en uav­hen­gig pa­le­stinsk stat, med Je­ru­sa­lem som ho­ved­stad, under le­der­ska­pet til Pa­le­sti­ner­nes Fri­gjø­rings­or­ga­ni­sa­sjon [PLO], den enes­te le­gi­ti­me re­pre­sen­tan­ten til det ara­bisk pa­le­stins­ke folk hvor de enn måtte be­fin­ne seg».

Loven har vi­de­re slike ar­tik­ler:

Ar­tik­kel 1: «Pa­le­sti­na er en del av den stør­re ara­bis­ke ver­den, og det pa­le­stins­ke folk er en del av den ara­bis­ke na­sjon. Ara­bisk enhet er et mål som det pa­le­stins­ke folk skal ar­bei­de for å oppnå.»

Ar­tik­kel 4: «Islam er den of­fi­si­el­le re­li­gion i Pa­le­sti­na. Re­spekt for hel­lig­he­ten til andre gud­dom­me­li­ge re­li­gio­ner skal bli opp­rett­holdt. Prin­sip­pe­ne for islamsk sha­ria skal være den grunn­leg­gen­de kilde for lov­giv­nin­gen. Ara­bisk skal være det of­fi­si­el­le språ­ket.»

De pa­le­stins­ke le­der­ne som har ved­tatt denne Basic Law om Pa­le­sti­na som en ara­bisk og mus­limsk stat, av­vi­ser sam­ti­dig be­stemt at Is­rael skal kunne være en jø­disk stat.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De kre­ver an­er­kjen­nel­se av en ara­bisk stat num­mer 23 og en mus­limsk stat num­mer 57 («Sta­ten Pa­le­sti­na» har vært med­lem i Or­ga­niza­tion of the Isla­mic Con­fe­ren­ce siden 1969), men nek­ter Is­rael ret­ten å kunne være et na­sjo­nalt hjem­land for jøder.

Se­nest 2. fe­bru­ar 2014 gjen­tok PA-pre­si­dent Mah­moud Abbas dette i in­ter­vju med New York Times. Å an­er­kjen­ne Is­rael som en jø­disk stat er uak­tu­elt, sa Abbas.

Vi tar for gitt at re­gje­rin­gens støt­te til opp­ret­tel­se av Pa­le­sti­na ved en «frem­for­hand­let løs­ning» er en støt­te til Pa­le­sti­na som et na­sjo­nalt hjem­land for ara­bis­ke pa­le­sti­ne­re, slik PAs Basic Law slår fast. En ba­lan­sert hold­ning kan der­for bare bety å gi til­sva­ren­de støt­te til Is­rael som et na­sjo­nalt hjem­land for jøder.

«Pa­le­sti­ner­ne må an­er­kjen­ne at Is­rael vil for­bli en jø­disk stat», sa pre­si­dent Ba­rack Obama da han talte i Je­ru­sa­lem 21. mars 2013. Pa­le­sti­ner­ne tren­ger også å høre dette fra sine euro­pe­is­ke ven­ner.

Når vi ser hvor­dan ulike et­nisk-re­li­giø­se grup­per be­hand­ler hver­and­re i ara­bis­ke land i dag (Irak, Syria, Libya, Jemen, Li­ba­non etc.), blir det enda kla­re­re enn før at også jø­de­ne tren­ger en stat hvor de kan være i fler­tall og for­sva­re seg selv.

Å støt­te Is­rael som et na­sjo­nalt hjem­land for jøder har tett sam­men­heng med å av­vise «rett til å vende til­ba­ke» for mil­lio­ner av 1948-flykt­nin­ge­nes etter­kom­me­re. Det in­ne­bæ­rer en ak­sept for at de­mo­kra­ti­et Is­rael selv kan be­stem­me sine inn­vand­rings­reg­ler og av­vise pa­le­sti­ner­nes krav som vil gjøre slutt på Is­rael som en stat med jø­disk fler­tall.

Norge bør stem­me imot alle for­slag om å an­er­kjen­ne en pa­le­stinsk stat eller å ta opp Pa­le­sti­na som med­lem av nye in­ter­na­sjo­na­le or­ga­ni­sa­sjo­ner så lenge pa­le­sti­ner­ne står fast på å av­vise Is­rael som jø­disk stat.

Conrad Myrland

daglig leder Med Israel For Fred

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Fortsatt tro på ny norsk Israels-politikkRegjeringen og Israel
Les også
Brorskapet avslørt på NRKConrad Myrland
Les også
MIFF «knuser» Palestinakomiteen
Les også
En stormakt i israelvennskap