Reddes av hurtigskole

Hundretusener av barn i vest-afrikanske land hindres fra å begynne på skolen. Ramata fra Mali er en av de heldige som har blitt hjulpet inn på skolebenken av norsk bistand.

– Utdannelse er for oss helt fundamentalt. Vi har ikke så store naturressurser, men vi har mye menneskelige ressurser, sier Koumba Barry épse Boly, utdanningsminister i Burkina Faso.

Sammen med ministerkollegene fra Mali og Niger er hun på besøk i Norge. De tre skal samtale med Utenriksdepartementet og med Norad. Det er Strømmestiftelsen som er vertskap for besøket.

På siden

Nettopp gjennom Strømmestiftelsen sitt Speed School-system har 125.000 barn, siden starten i 2004, fått gå på skole. Mali var landet som først testet det ut, et land med store behov for et fleksibelt utdanningssystem. Lovverket i landet gir alle barn skoleplass fra de er syv år. Men hvis de av ulike årsaker ikke møter, det være seg at det ikke er skole i landsbyen eller at det er konflikter i området, så mister barnet plassen. En åtteåring får ikke lov til å starte i første klasse. Dermed så landet at opp mot 800.000 barn falt utenfor skolesystemet.

Systemet som Strømmestiftelsen har organisert, men som drives av lokale organisasjoner, gjør at barn kan ta skolens tre første år på ni måneder, og så begynne i fjerde klasse. Det er også utviklet et system for de høyere klassene. Effekten er veldig god, sier Boly.

– Over 80 prosent lykkes gjennom dette systemet. Vi når også ut til langt flere enn før. Organisasjonene som jobber med dette kan i langt større grad nå familiene i landsbygdene og forklare dem hvorfor skole er viktig. For oss i Burkina Faso er det nå den siste 20 prosenten av barn som vi må nå. Dette er de som enten er veldig fattige, bor på gata eller er blitt for gamle, sier hun.

Terror

For Mali har uansett pilen gått i feil retning de siste årene. Siden 2012 har de væpnede konfliktene med islamister eskalert, til tider ut i full krig. Mange mennesker er internt fordrevet, mange har også flyktet til nabolandene.

– I Mali gikk nesten 81 prosent av barna på skole. Det er siden 2012 falt med ti prosent. Landet vårt er i krise, sier Agustin Poudiougo, som er statssekretæren til utdanningsministeren i landet.

Utdanning er et viktig middel i kampen mot ekstremistene, mener han. Det at barn og unge ikke går på skole, at de er isolerte og er uten impulser, gjør dem til enkle ofre for hjernevasking og dårlig innflytelse.

– Jentene er også spesielt utsatt i denne krisen vi nå har. Derfor er det så viktig at halvparten av elevene på Speed School skal være jenter.

Forskjeller

Pedagogikken i systemet tar sikte på høy lokal forankring. Det undervises på det lokale språket, det undervises om lokale forhold.

– Undervisning for de nomadiske stammene i vårt land har vært en utfordring. Det løser Speed School godt, sier undervisningsministeren i Niger, Ali Mariama Elhadji Ibrahim.

Et annet av suksesskriteriene til systemet er at det er sivilsamfunnsorganisasjoner som driver det. Men de driver det med staten og myndighetens velsignelse og engasjement. Derfor er det tre ministere som er i Norge og fronter støtten til Speed School. Det er også myndighetene som i stor grad finansierer Speed School-ene. Det oppleves som et viktig system som supplerer det offentlige.

Ikke for enhver pris

Generalsekretær i Strømmestiftelsen, Øyvind Aadland, er godt fornøyd med hvordan Speed School har utviklet seg. Det er lokale folk som har det meste av styringen i det daglige. Strømmestiftelsen sitter med hånda på rattet i sekretariatet, som koordinerer Speed School i de tre landene. Flere land har ønsket at systemet skal prøves hos dem.

– Speed School må bli et eget rettsubjekt i Vest-Afrika. Da vil vi ha mer gjennomslagskraft og kan utvide ytterligere. Strømmestiftelsen er en katalysator i arbeidet med Spedd School. Det er sivilsamfunnet og myndighetene som sammen får dette til.

Målet med skolen er uansett ikke bare å få en utdannelse. Det går mange utdannede mennesker arbeidsledig i Afrika.

– Utdannelsen de får må være relevant og gi arbeid. Det er hele poenget, sier han.

Selvhjelpspris

I forbindelse med ministrenes besøk i Norge deler også Strømmestiftelsen ut årets Hjelp til Selvhjelp pris. Den går til mannen bak pedagogikken til Speed School, malierne professor Denis Dougnon. Han satte seg ned og så at det var en del tid å spare inn på de første skoleårene i den offentlige skolen i Mali.

– Andre året var mye repetisjon fra første året. Fjerde året repeterte mye fra tredje året. Dette har vi effektivisert. Vi fokuserer på det grunnleggende - lese, skrive og matte. I tillegg underviser vi i hygiene og sosiallære.

– Hva vil du og ministrene si til norske myndigheter, som dere skal besøke?

– At dette må norske myndigheter fortsette å støtte. Om 10-15 år har vi i disse landene kanskje ikke barn som ikke har gått på skole. I tillegg er halvparten jenter. En jente som går på skole blir selve ryggraden i lokalsamfunnet. Jenter og kvinner er innovatørene i Afrika, de bærer samfunnet. Norge, som et samfunn som setter likestilling høyt, bør verdsette dette, smiler professoren.