PST frykter angrep mot norske kirker

Islamsk Stat (IS) truer med terror 
mot kristne. Angrep mot kirkebygg i Norge 
er en del av trusselvurderingen.

Morgenmessen forrige tirsdag i kirken i Saint-Étienne-du-Rouvray i Normandie i Frankrike fikk en brutal slutt da to menn snek seg inn, drepte en eldre prest og tok flere andre som gisler. Frankrikes president innkaller religiøse ledere til krisemøte.

Les også:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Etter terrorangrepet som rammet en kirke i Nord-Frankrike i forrige uke varsler Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) at man også er bekymret for at kirker og andre symbolske mål kan bli angrepet i Norge.

– Hendelsene i Frankrike har ikke påvirket trusselbildet i Norge, men det sier noe om en utvikling. Om du ser på målutvelgelsen og modusen er det ikke noe nytt. Både at det å velge myke og symbolske mål er noe Islamsk Stat har oppfordret til, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST.

– Altså er det på generelt grunnlag slik at man regner med at kirker også kan bli mål for terrorangrep i Norge?

– Ja og dette peker vi også på i våre åpne trusselvurderinger.

I 2014 pekte PST i en oppdatering av trussebildet på økt fare for angrep på symbolske mål.

«Ekstrem islamistisk terror i Europa har de siste årene vært preget av lite komplekse angrep, utført med våpen og virkemidler som er enkle å anskaffe og bruke. Angrepene har i økende grad blitt rettet mot lett tilgjengelige, men symbolske mål. Slike angrep kan være vanskelige å forhåndsvarsle.»

Et problem for norske og europeiske sikkerhetstjenester er at angrep som på kirken i Rouen i Frankrike er vanskelige å forhindre. De to gjerningsmennene som drepte presten Jacques Hamel (86) skal ha tatt seg inn i kirken via en bakdør. Presten, to nonner og to kirkegjengere skal først ha blitt tatt som gisler. En tredje nonne greide å unnslippe og fikk varslet politiet. Da gisseltakerne kom ut på kirketrappa, ble de skutt og drept av politiets spesialstyrke.

Umulig å følge alle

Samtidig er terrorfaren mot Norge fortsatt høy. Bernsen viser til at selv om PST følger med på personer som har «kapasitet og kan ha vilje» til å gjennomføre terrorangrep, er det umulig å ha fullstendig oversikt over alle, til en hver tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi har oversikt og kunnskap om ekstreme miljøer, både når det gjelder høyreekstreme og radikale islamister. Men det er ikke det samme som å ha kontroll på alle personer som er en del av dette miljøet.

Nært samarbeid

I Storbritannia har sikkerhetstjenesten også gått ut med råd til lokale kirker om hovrdan de skal forholde seg til terrorfaren, etter angrepet i Frankrike. I Norge er det de lokale politidistriktene som har ansvaret for å følge opp sikringen av kirkebygg og andre offentlige steder.

– Vi har et nært samarbeid med lokale politimyndigheter og det er politiet som har ansvaret for sikkerhetene. Denne kontakten er helt avgjørende for oss, sier Kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen.

Han sier de ikke har registrert noen økt bekymring blant kirkegjengere eller ansatte i Norge, etter terroren i Frankrike.

– Vi antar at man er noe mer årvåken, men vi har ikke registrert noen økende bekymring. 

Truer kristne

Bladets forside er av en IS-soldat som river ned et kors.

«Vi hater dere, først og fremst fordi dere er vantro, dere nekter for Allahs enhet, enten dere skjønner det eller ikke, ved å likestille ham med andre i tilbedelsen, dere er blasfemiske mot Ham, ved å hevde at Han har en sønn, dere finner opp løgner om Hans profet og sendbud og dere innlater dere i alle muliges slags djevelske skikker. Det er derfor vi har blitt påbudt å åpent erklære vårt hat mot dere og vår fiendskap til dere», heter det i en artikkel i bladet.

Videre kan man lese at selv om de kristne skulle innfinne seg med et islamsk styre og betale jizya, en særskatt for kristne og jøder, ville islamistene fortsatte å hate kristne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Utvilsomt ville vi da slutte å kjempe mot dere som vi ville med alle vantro som underla seg en pakt med oss, men vi ville ikke sluttet å hate dere.»

I bladet kreves det også at de «hedenske kristne» må «kaste fra seg sine kors».

Den sterke språkbruken mot kristne er ikke noe nytt. For eksempel pleide tidligere Al-Qaida-leder Osama bin Laden ofte å gå til angrep på Vesten og «korsfarerne» i sine taler.

Sivilisasjonskrig

Kirker har flere ganger vært mål for terror. Franske kirker har også tidligere vært mål for terrorangrep. I fjor ble en 24 år gammel fransk-algerier pågrepet, mistenkt for å planlegge en rekke angrep på kirker i området. I februar i år ble også en 21 år gammel sympatisør av Islamsk Stat fra Detroit i USA pågrepet, mistenkt for å planlegge et angrep mot en lokal kirke.

Den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp viser til at Islamsk Stat også har angrepet, fordrevet og drept kristne i Midtøsten. Han sier at terrorfaren er høyere i land som Belgia, Frankrike og Storbritannia, men er enig i at det på generelt grunnlag er høyere fare for angrep på symbolske mål, som kirker.

– For Islamsk Stat er dette en sivilisasjonskrig, en religiøs krig. Derfor vet de også den symbolske sprengkraften i å gå etter kristne mål og symboler, sier Ranstorp, som er tilknyttet Forsvarets Høyskole i Sverige.