PST frykter angrep mot norske kirker

Islamsk Stat (IS) truer med terror 
mot kristne. Angrep mot kirkebygg i Norge 
er en del av trusselvurderingen.

Morgenmessen forrige tirsdag i kirken i Saint-Étienne-du-Rouvray i Normandie i Frankrike fikk en brutal slutt da to menn snek seg inn, drepte en eldre prest og tok flere andre som gisler. Frankrikes president innkaller religiøse ledere til krisemøte.

Les også:

Etter terrorangrepet som rammet en kirke i Nord-Frankrike i forrige uke varsler Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) at man også er bekymret for at kirker og andre symbolske mål kan bli angrepet i Norge.

– Hendelsene i Frankrike har ikke påvirket trusselbildet i Norge, men det sier noe om en utvikling. Om du ser på målutvelgelsen og modusen er det ikke noe nytt. Både at det å velge myke og symbolske mål er noe Islamsk Stat har oppfordret til, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST.

– Altså er det på generelt grunnlag slik at man regner med at kirker også kan bli mål for terrorangrep i Norge?

– Ja og dette peker vi også på i våre åpne trusselvurderinger.

I 2014 pekte PST i en oppdatering av trussebildet på økt fare for angrep på symbolske mål.

«Ekstrem islamistisk terror i Europa har de siste årene vært preget av lite komplekse angrep, utført med våpen og virkemidler som er enkle å anskaffe og bruke. Angrepene har i økende grad blitt rettet mot lett tilgjengelige, men symbolske mål. Slike angrep kan være vanskelige å forhåndsvarsle.»

Et problem for norske og europeiske sikkerhetstjenester er at angrep som på kirken i Rouen i Frankrike er vanskelige å forhindre. De to gjerningsmennene som drepte presten Jacques Hamel (86) skal ha tatt seg inn i kirken via en bakdør. Presten, to nonner og to kirkegjengere skal først ha blitt tatt som gisler. En tredje nonne greide å unnslippe og fikk varslet politiet. Da gisseltakerne kom ut på kirketrappa, ble de skutt og drept av politiets spesialstyrke.

Umulig å følge alle

Samtidig er terrorfaren mot Norge fortsatt høy. Bernsen viser til at selv om PST følger med på personer som har «kapasitet og kan ha vilje» til å gjennomføre terrorangrep, er det umulig å ha fullstendig oversikt over alle, til en hver tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Vi har oversikt og kunnskap om ekstreme miljøer, både når det gjelder høyreekstreme og radikale islamister. Men det er ikke det samme som å ha kontroll på alle personer som er en del av dette miljøet.

Nært samarbeid

I Storbritannia har sikkerhetstjenesten også gått ut med råd til lokale kirker om hovrdan de skal forholde seg til terrorfaren, etter angrepet i Frankrike. I Norge er det de lokale politidistriktene som har ansvaret for å følge opp sikringen av kirkebygg og andre offentlige steder.

– Vi har et nært samarbeid med lokale politimyndigheter og det er politiet som har ansvaret for sikkerhetene. Denne kontakten er helt avgjørende for oss, sier Kirkerådets direktør, Jens-Petter Johnsen.

Han sier de ikke har registrert noen økt bekymring blant kirkegjengere eller ansatte i Norge, etter terroren i Frankrike.

– Vi antar at man er noe mer årvåken, men vi har ikke registrert noen økende bekymring. 

Truer kristne

Bladets forside er av en IS-soldat som river ned et kors.

«Vi hater dere, først og fremst fordi dere er vantro, dere nekter for Allahs enhet, enten dere skjønner det eller ikke, ved å likestille ham med andre i tilbedelsen, dere er blasfemiske mot Ham, ved å hevde at Han har en sønn, dere finner opp løgner om Hans profet og sendbud og dere innlater dere i alle muliges slags djevelske skikker. Det er derfor vi har blitt påbudt å åpent erklære vårt hat mot dere og vår fiendskap til dere», heter det i en artikkel i bladet.

Videre kan man lese at selv om de kristne skulle innfinne seg med et islamsk styre og betale jizya, en særskatt for kristne og jøder, ville islamistene fortsatte å hate kristne.

«Utvilsomt ville vi da slutte å kjempe mot dere som vi ville med alle vantro som underla seg en pakt med oss, men vi ville ikke sluttet å hate dere.»

I bladet kreves det også at de «hedenske kristne» må «kaste fra seg sine kors».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den sterke språkbruken mot kristne er ikke noe nytt. For eksempel pleide tidligere Al-Qaida-leder Osama bin Laden ofte å gå til angrep på Vesten og «korsfarerne» i sine taler.

Sivilisasjonskrig

Kirker har flere ganger vært mål for terror. Franske kirker har også tidligere vært mål for terrorangrep. I fjor ble en 24 år gammel fransk-algerier pågrepet, mistenkt for å planlegge en rekke angrep på kirker i området. I februar i år ble også en 21 år gammel sympatisør av Islamsk Stat fra Detroit i USA pågrepet, mistenkt for å planlegge et angrep mot en lokal kirke.

Den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp viser til at Islamsk Stat også har angrepet, fordrevet og drept kristne i Midtøsten. Han sier at terrorfaren er høyere i land som Belgia, Frankrike og Storbritannia, men er enig i at det på generelt grunnlag er høyere fare for angrep på symbolske mål, som kirker.

– For Islamsk Stat er dette en sivilisasjonskrig, en religiøs krig. Derfor vet de også den symbolske sprengkraften i å gå etter kristne mål og symboler, sier Ranstorp, som er tilknyttet Forsvarets Høyskole i Sverige.