ARVEN: Også når vi nå tar ansvar for hverandre ved å holde avstand, viser vi i virkeligheten at vi tilhører hverandre og må ta ansvar for hverandre. Det er i seg selv et tydelig uttrykk ikke bare for symbolene, men for innholdet i den kristne arven vi kan glede oss over her i landet, skriver Tarjei Gilje.
Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix
Også vi, når det blir krevet
Vi kan alltids synge med på 17. mai og andre ganger nasjonalsangen blir fremført. Men hvorvidt vi mener alvor med det vi synger, vet vi egentlig ikke før vi befinner oss i en situasjon hvor vi faktisk blir testet.
«Aldri mer 9. april» har vi sagt i mange år. Siden 2011 sier vi også «aldri mer 22. juli. De siste månedene har vi hørt «aldri mer 12. mars», med henvisning til innføringen av de strenge korona-tiltakene. Disse tre datoene representerer hver på sin måte viktige milepæler i vår felles historie, selv om både konsekvensene og forutsetningene er forskjellige.
I går feiret vi en 17. mai vi nok kommer til å huske bedre enn de fleste andre. 17. mai 1940 leste Nordahl Grieg sitt berømte dikt via NRKs radiostasjon i Tromsø, den eneste som fortsatt var fri:
«I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.»
