JØDEHAT:– Jeg oppfatter at det har vært et klart stemningsskifte i opinionen og blant politikere, sier KrFs Hans Olav Syversen.

Nå forventer KrF støtte til ny plan mot jødehat

For fire år siden fikk KrFs forslag til handlingsplan mot antisemittisme bare støtte fra Fremskrittspartiet.

KrF har gjentatte ganger fremmet forslag i Stortinget om handlingsplan mot antisemittisme uten å få støtte.

Nå fremmer KrF et nytt forslag om fem tiltak mot jødehat. Denne gangen regner de med bred støtte i Stortinget.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg oppfatter at det har vært et klart stemningsskifte i opinionen og blant politikere, sier KrFs stortingsrepresentant Hans Olav Syversen.

Et av forslagene er at Holocaust-dagen den 27. januar skal markeres i alle skoler.

KrF foreslår også at det skal bli sterkere vektlegging av antisemittisme og Holocaust i lærerutdanningen. Det skal vurderes å opprette egne universitetsprofessorater i jødedom og Holocaust.

Lærerplanene i grunnskole og videregående skole skal ha obligatorisk undervisning om antisemittisme og Holocaust. Et bedre læringsmateriell skal vektlegge både kunnskap og være holdningsskapende.

Partiet foreslår også at det skal bli bedre økonomiske støtteordninger slik at klasser på ungdomstrinnet eller videregående skole får mulighet til å dra på studietur til tidligere konsentrasjonsleire, uten å komme i konflikt med gratisprinsippet.

I dag blir slike turer til tidligere konsentrasjonsleire fra 2. verdenskrig ofte lagt i skolens høstferie under ledelse av foreldre, betalt av elevene selv.

LES OGSÅ: Israels ambassadør: - Antisemittisme og islamofobi to sider av samme sak

Skjellsord

Da KrF lanserte et forslag til en handlingsplan for fire år siden, ble det etterlyst dokumentasjon på utbredelsen av antisemittisme. Etter den tid har det kommet flere undersøkelser og kartlegginger som viser at det er antisemittisme og at «jøde» er et utbredt skjellsord i skoler.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

3,5 prosent av elevene i Oslos ungdomsskoler opplever mobbing minst to-tre ganger månedlig på grunn av sin religiøse bakgrunn. Blant jødiske barn er andelen 33,3 prosent.

En av fem nordmenn støtter påstanden «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser».

– Summen av disse undersøkelsene viser at det er urovekkende grums og en manglende forståelse for at jøder er norske, sier Syversen.

Harald Stanghelle skrev i en kommentar i Aftenposten i slutten av februar « Det er alvor nå!» om den voksende antisemittismen.

«Det er fem år siden anonyme Oslo-lærere sto frem i Dagsrevyen og fortalte at elevene «hånflirer når jeg snakker om Holocaust». Maktesløst fortalte våre ungdommers veiledere om en skolehverdag der «jødesvin» og «jødefaen» brukes som skjellsord og at «Hitler hadde rett» slynges ut i klasserommet», skrev Stanghelle.

KrFs forslag er fremmet av Syversen, Hans Fredrik Grøvan, Geir S. Toskedal og Anders Tyvand.

Forslaget blir trolig behandlet før sommeren.

Skolen

De fem forslagene er alle rettet inn mot økt kunnskap og holdningsskapende arbeid knyttet til utdanning og skole.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er ikke mangel på historie som er vårt problem, men mangel på å lære av den. Det vi trodde vi var vaksinert mot etter andre verdenskrig, popper nå opp i land etter land, sier Syversen og viser til angrep på jøder og jødisk eiendom i Touluose, Paris, Brüssel og København. I Ungarn og Hellas får politiske partier som spiller på antisemittisme bred oppslutning.

I to budsjettforlik med regjeringspartiene og Venstre har KrF fått gjennomslag for å sette av fem millioner kroner årlig til tiltak mot antisemittisme.

– Midlene har gått til holdningsskapende arbeid i skolen og styrking av Det jødiske museum i Oslo og Trondheim. Dette er positivt, men vi trenger en helhetlig handlingsplan, sier Syversen.

– Hva vil de fem foreslåtte tiltakene koste?

– Kostnadene er det minste problemet. Å markere koster ikke noe.

– Men hva med professoratene?

– Her snakker vi om universitet som har milliardbudsjett. Det er neppe dette som velter noe budsjett.

LES OGSÅ: Fem millioner til kamp mot antisemittisme

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Avvist i fjor

Også i 2013 lanserte KrF et forslag for handlingsplan for antisemittisme der en rekke av de samme forslagene ble fremmet. Den ble behandlet i starten av 2014.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti viste i merknadene i behandlingen i stortingskomiteen til dokumentasjonen på antisemittisme, mobbing og trakassering av elever med jødisk tro. De omtalte økningen av antisemittisme som svært alvorlig og at den må «bekjempes og forebygges». Det er viktig å følge kontinuerlig med på utviklingen av antisemittisme i samfunnet og det må iverksettes nødvendige tiltak, heter det i flertallet.

Da viste Høyre og Frp til budsjettavtalen om å styrke arbeidet mot antisemittisme og at det ble bevilget fem millioner kroner i budsjettet for 2014.

LES OGSÅ: Økende antisemittisme utfordrer svensk selvbilde

– Godt nok

En rekke departementer gikk sammen om å svare på forslagene til handlingsplan.

Markering av Holocaustdagen på alle skoler er allerede integrert i mange skolers undervisning. Kunnskapsdepartementet anser det ikke som hensiktsmessig å lovfeste eller forskriftsfeste at dagen skal markeres årlig på alle skoler.

Kunnskapsdepartementet kan heller ikke sikre sterkere vektlegging av antisemittisme og Holocaust i lærerutdannelsen, heter det i svaret. Det er god nok dekning i rammeplanen for at lærerutdanningene skal ta opp Holocaust og antisemittisme, heter det i svaret fra departementet. «Det er god dekning i planverket for å vektlegge kunnskap om antisemittisme og Holocaust, men ordene er ikke spesifikt brukt. I stedet nevnes begreper som toleranse, demokrati, religioner, menneskerettigheter osv.», heter det i svaret.

KrF foreslo også at det skulle være obligatorisk undervisning om Holocaust i skolen i relevante fag. «Kompetanse om jødedommen og Holocaust er godt dekket i læreplanverket for Kunnskapsløftet». Det vises til at det skal undervises i jødedom, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling. Det skal også undervises i fordommer og rasisme. «Slik sett er det derfor god dekning i rammeplanen for at lærerutdanningsinstitusjonene skal ta opp Holocaust og antisemittisme i undervisningen», heter det i svaret fra Kunnskapsdepartementet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Dagens forslag om å bidra til å finansiere studieturer til konsentrasjonsleire ble avvist av Kunnskapsdepartementet i fjor som en svært kostbar ordning. Et tilskudd på 1000 kroner per elev vil utgjøre et årlig beløp på 60 millioner kroner, heter det i svaret.

Forslag til tiltak

1. Sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og Holocaust i lærerutdanningen.

2. Vurdere å opprette universitetsprofessorater i jødedom og antisemittisme, for å styrke lærerutdanningen på disse områdene.

3. Læreplanen i grunnskole og videregående skole må omfatte forebygging av antisemittisme, herunder obligatorisk undervisning om antisemittisme og Holocaust i relevante fag og bedre læringsmateriell som både vektlegger økt kunnskap og holdningsskapende arbeid.

4. Bedre økonomiske støtteordninger slik at klasser på ungdomstrinnet eller videregående skole får mulighet til å dra på studietur til tidligere konsentrasjonsleire, uten å komme i konflikt med gratisprinsippet.

5. Årlig markering av Holocaust-dagen på alle skoler.

Kilde: KrFs forslag til tiltak mot antisemittisme

Les også
Bruker fem millioner til kampen mot antisemittisme
Les også
Økende antisemittisme utfordrer selvbildet
Les også
Israels ambassadør: – Antisemittisme og islamofobi to sider av samme sak