En muslimsk kvinne ba likestillingsombudet vurdere om hun var blitt diskriminert på et NAV-kontor, hvor hun søkte veiledning for å komme seg inn i arbeidslivet. Den mannlige veilederen i NAV skal ifølge klagen ha nektet å snakke med henne så lenge hun hadde på seg niqab, et ansiktsdekkende hodeplagg. Kvinnen fikk ikke medhold. Illustrasjonsfoto: Michał Huniewicz / CC / Flickr

Muslimer sliter 
med å vinne fram

De siste to årene har fem muslimer klaget over påståtte brudd på diskrimineringsloven. Bare én av de fem har fått medhold.

Hodeplagg, skjegg, bønnerom, trakassering på arbeidsplassen og feil kjønn på lege:

De siste to årene har likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstaviks medarbeidere behandlet fem saker hvor muslimer har klaget på diskriminering på grunn av religion. Bare en av dem har fått ombudet med på at de er utsatt for brudd på diskrimineringsloven.

Les også:«Trakassert muslim fikk ikke medhold»

– Over tid vil du se at bildet er mer sammensatt. Det nytter å klage, sier avdelingsleder hos ombudet.

Men de to siste årene er det klager for muslimer som dominerer religionsstatistikken hos Likestillings- og diskrimeringsombudet. Deres jobb er å vurdere om diskrimineringsloven er brutt i enkeltsaker.

• I 2012 ba en mann ombudet vurdere om en legevakt hadde diskriminert ham da han ble nektet å bli undersøkt av en kvinnelig lege. Av religiøs overbevisning håndhilste han ikke på kvinner.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mannnen fikk ikke medhold.

• Samme år ba en kvinne ombudet vurdere om hun var blitt diskriminert på et NAV-kontor, hvor hun søkte veiledning for å komme seg inn i arbeidslivet. Den mannlige veilederen i NAV skal ifølge klagen ha nektet å snakke med henne så lenge hun hadde på seg niqab, et ansiktsdekkende hodeplagg.

Kvinnen fikk ikke medhold.

• I august i fjor kom ombudet med en uttalelse i to saker om påstått diskriminering ved Hellerud og Ulsrud videregeånde skoler i Oslo, der flere muslimske elever hadde søkt om å få tildelt et eget rom som kunne brukes til bønn. Ombudet konkluderte med at skolen ikke har brutt diskrimineringsloven, men oppfordret skolen til «aktivt å vurdere» hvordan forholdene kan legges til rette for at elevenes religiøse liv kan bli ivaretatt.

• En kommunalt ansatt personlig assistent klaget brukeren inn for ombudet. Arbeidstakeren mente at brukeren hadde trakassert henne på religiøst grunnlag og at kommunen som arbeidstaker hadde brutt diskrimeringloven. Hun fikk ikke medhold. (Se større sak)

• Derimot fikk en muslimsk mannmedhold da han i fjor klaget inn sin arbeidsgiver, som hadde nedlagt forbud mot langt skjegg for sine ansatte. Mannen, som var ansatt som sikkerhetskontrollør ved en flyplass, begrunnet skjegglengden med sin tilhørighet i en spesiell retning innenfor islam. Han fikk medhold av ombudet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også:Skjegglengde er religionsfrihet

– Er det en fellesnevner mellom disse sakene?

– Nei, som du ser handler de om veldig ulike forhold. Det er derfor vanskelig å se at de har noen veldig tydelig fellesnevner, sier avdelingsleder Elisabeth Lier Haugseth hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Hijab-medhold

Mens muslimer i fire av de fem siste klagesakene ikke har fått medhold, mener avdelingslederen at bildet blir et noe annet dersom vi går inn i saker som ligger mer enn to år bak i tid.

– Vi behandlet for noen år siden en hel rekke saker om bruk av hijab, og i disse sakene er det ikke en eneste arbeidsgiver som har fått medhold i at kvinner skal måtte ta av seg hijab når de er på jobb. Vi har knesatt et prinsipp som gjør at arbeidsgivere vet at det skal svært mye til for at man skal kreve dette, sier Haugseth.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Hvorfor er det så vanskelig å vinne fram i saker som handler om diskriminering på religiøst grunnlag?

– I mange situasjoner nytter det å klage. Det beste eksempelet er sakene hvor muslimer blir bedt om å ta av sitt hodeplagg, men vi har også hatt flere saker hvor en kristen arbeidsgiver har stilt krav om kristen bekjennelse fra ansatte i stillinger hvor vi mener at dette ikke er påkrevd. Når vi ser på resultatene i sakene fra 2007 og frem til i dag, viser det seg at omtrent halvparten av klagerne har fått medhold i klagen sin, sier hun.

– Er det bare muslimer som klager til dere for tiden?

– Det vil jeg ikke si. I år har vi jo hatt saken hvor NRK krevde at en programleder ikke skulle få lov til å bære et korssmykke på fjernsynet. Der kom vi til at NRK handlet i strid med diskrimineringsloven ved å forby bruk av religiøse symboler for nyhetsprogramledere, svarer Haugseth.