IMI-pastor Egil Elling Ellingsen. Foto: Karl Almedal

Menighetsledere om livet etter korona

Når verden normaliserer seg, håper pastor Egil Elling Ellingsen at det blir mer tid til å drikke kaffe med folk i og utenfor kirken.

Korona har satt sitt preg på norsk menighetsliv det siste året. Mange har gjort store fremskritt digitalt og har også lykkes i å nå ut til kirkefremmede. Men stadige endringer i smittevernregler har gjort at hverdagen har blitt uforutsigbar, og i perioder har avlysninger heller vært regelen enn unntaket.

Dagen har spurt åtte menighetsledere hva de har savnet det siste halvannet året, og hva de vil gjøre annerledes når verden normaliseres. Her kan du lese svarene.

Peter Johansen, pastor i Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (DELK):

– Begrepet Kristi kropp er blitt veldig aktualisert for meg det siste året, sier Peter Johansen. Foto: Tore Hjalmar Sævik

– Det er jo åpenbart at både jeg og menigheten har savnet dypt å møtes. Begrepet Kristi kropp er blitt veldig aktualisert for meg det siste året. Mye fint kan gjøres digitalt, men det kan aldri erstatte det fysiske fellesskapet. Det er noe av kjernen i kirkens vesen.

– Hva vil du endre på etter korona?

– Jeg hadde store planer om å reise på hjemmebesøk til medlemmer og familier i menigheten for å bli bedre kjent. Det har blitt noe nedskalert, så det håper jeg å få til mer av.

– Så drømmer jeg om å kunne samle konfirmantene i grupper hjemme hos folk, og generelt ta opp igjen samlinger vi har måttet legge på is for en tid.

Sigmund Hovde, vikarierende pastor i Norkirken Molde:

– Jeg ønsker ikke flere aktiviteter, men mer «koinonia» i hvert møtepunkt, sier Sigmund Hovde. Foto: John Steinar Brækken

– Som menighet har vi forsøkt å utnytte smittevernsituasjonen til å tenke kreativt og se på hvilke muligheter vi har, i stedet for å se oss blinde på alt vi ikke kan få til. Det resulterte blant annet i at vi gjennom vinteren hadde flere gudstjenester på ski ute i skogen, på stadion og ved stranden. Det har skapt møtepunkt og gode minner. Vi har også tatt store steg i det å produsere digitale gudstjenester.

– Jeg synes å merke at korona har satt spor. Frivillige har blitt slitne, og når vi kommer sammen som menighet virker det som det er vanskeligere å bryte gjennom avstanden som har blitt bygd opp. Kan det være at kjærligheten hos mange har blitt kald? Må Jesus igjen blåse liv i våre fellesskap slik at vi kan kjenne vi lever og brenner for Ham!

– Hva vil du endre på etter korona?

– Jeg tenker at vi må bli enda bedre på å leve åpent og nakent i fellesskapene våre; dele liv uten frykt for å bli avslørt i vår svakhet. Ingen av oss er en menighet for seg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jeg ønsker ikke flere aktiviteter, men mer «koinonia» i hvert møtepunkt. Det er sammen som fellesskap at vi kan representere Jesus i byen vår.

Nils Jøssang, pastor i Sogndal Indremisjonsforening:

Nils Jøssang opplever at pandemien har frarøvet fellesskapet overskudd og vitalitet. Foto: Endre Hilleren

– Det jeg har savnet mest er å samles, alle generasjoner i storfellesskapet. Når treffpunktene blir sjeldnere eller uteblir helt over lengre periode, fører det til en opplevelse av fragmentering av fellesskapet.

– Det har også vært vanskeligere å inkludere nye, noe som er veldig viktig for oss. Det har vært vanskeligere å ta sosiale initiativ fordi det har vært stadige endringer og begrensninger på hvor mange vi kan være sammen.

– I sum har nok pandemien hatt en pasifiserende effekt på en del når det kommer til sosiale initiativ og engasjement. Pandemien har frarøvet fellesskapet overskudd og vitalitet.

– Hva vil du endre på etter korona?

– Pandemien har ført til at vi har gått fra å tenke barnearbeid isolert sett til å tenke familiearbeid. I stedet for å bare spre familier i parallelle samlinger og ulike arrangement ønsker vi i større grad å legge til rette for at forsamlingen blir en plass der familier får være sammen.

– Vi har også økt bruken av digital tilstedeværelse og har produsert mye. Det gjelder også bruken av Zoom/Teams som samlingsform. Vi ser at det beste av dette gir oss nye muligheter videre i arbeidet.

Egil Elling Ellingsen, pastor i IMI-kirken:

KALENDER: Egil Elling Ellingsen håper å unngå en like full kalender som før pandemien. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

– Jeg har savnet å møte mennesker ansikt til ansikt, og kontakten med de mange jeg ikke er i ett mindre fellesskap med, men som jeg normalt treffer i storfellesskapet. Jeg har også savnet å lovsynge sammen.

– Hva ønsker du å endre på etter korona?

– Jeg håper jeg klarer å unngå en like full kalender som før pandemien og bruke den ledige tiden på flere kaffekopper med mennesker i og utenfor kirken.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jorunn Lohne, pastor i Hellemyr misjonskirke:

– Jeg tror pandemien har vært med å forsterke det individualistiske samfunnet, sier Jorunn Lohne. Foto: Privat

– Det som utkrystalliserer seg for min del er savnet etter storfellesskapet og muligheten til å treffes til gudstjeneste på tvers av alle generasjoner der vi sammen kan lovsynge, høre forkynnelse og ha gode prater under kirkekaffen. Jeg savner barna som entusiastisk kommer til søndagsskolen, og ungdomsgjengen som har sin faste plass bakerst i lokalet. Jeg savner å kunne gi noen et håndtrykk og ønske dem velkommen til gudstjeneste.

– Det har vært bra at det har vært mulighet for å anvende digitale løsninger og bruk av sosiale medier. Men som pastor savner jeg toveiskommunikasjon i møte med mennesker, få lov å formidle evangeliet til barn og voksne ansikt til ansikt og bygge relasjoner til mennesker.

– Hva ønsker du å endre på etter korona?

– Kreativiteten har fått lov å blomstre under pandemien, og som menighet har vi blitt tvunget til å tenke nytt. Betydningen av samarbeid mellom menighet og hjem har blitt tydeligere for oss, spesielt med tanke på trosopplæring.

– Gjennom pandemien har det vært viktig å inspirere til å lese Bibelen og ha en åndelige rytmeslag hjemme. Det ønsker jeg fortsatt å være med å inspirere til. I tillegg ønsker jeg å løfte blikket oppover og utover. Jeg tror pandemien har vært med å forsterke det individualistiske samfunnet. Det har kanskje mer enn noen gang handlet om meg og mitt. Det kan påvirke menighetslivet også. Men det handler ikke om meg. Det handler om Jesus og det handler om å nå ut med de gode nyhetene til andre mennesker. Det er et fokus jeg ønsker å ha med meg videre.

Siri Iversen, pastor i Flekkerøy Misjonskirke:

– Jeg har ikke tall på alle de turene, leirene og arrangementene som har blitt avlyst for ungdommene våre, sier Siri Iversen. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

– Savnet har vært aller størst på vegne av ungdommene. Jeg tenker at vi voksne «klarer oss», men det har vært en sårbar tid for de unge.

Jeg har ikke tall på alle de turene, leirene og arrangementene som har blitt avlyst for ungdommene våre.

– Hva ønsker du å endre på etter korona?

– Jeg vet ikke om vi kommer til å gjøre veldig mye særlig annerledes, men igjen - med tanke på ungdommen - så kan det tenkes at vi øker frekvensen på treffene våre. Vi ser vel i enda større grad hvor viktig det er at de får treffes. Jeg tror vi kommer til å legge til rette for dem med enda større glede!

– Når det gjelder oss voksne, så har pandemien bare gitt enda større «mot på» å fokusere på og styrke smågruppearbeidet. De har i alle fall kunne møtes i deler av denne perioden, og gruppelederne har levd tettere på sine enn jeg har mulighet til som pastor.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Øystein Gjerme, pastor i Salt Bergen:

– Jeg savner å treffe mennesker og å erfare det store fellesskapets mange velsignelser, sier Øystein Gjerme. Foto: Astrid Dalehaug Norheim

– Jeg har savnet det store fellesskapet der vi alle kan samles. For meg er det høydepunktet i arbeidet som pastor. Jeg savner å treffe mennesker og å erfare det store fellesskapets mange velsignelser.

– Hva ønsker du å endre på etter korona?

– Vi vil legge vekt på å være en hybrid kirke og ta med oss det beste av erfaringene vi har gjort med å være til stede på digitale flater i kombinasjon med fysiske samlinger.

Jann Even Andresen, pastor i Salem i Trondheim:

Jann Even Andresen tror det blir mindre reising fremover. Foto: Johanna Hundvin Almelid

– Det jeg har savnet mest er å kunne møte mennesker ansikt til ansikt. Det har fungert greit å ha møtepunkt på zoom og andre plattformer i noen sammenhenger, men det har ikke kunnet erstatte fysiske møtepunkt fullt ut. Spesielt i saker der vi har hatt behov for å diskutere ting sammen eller i samtaler rundet sårbare tema. Jeg har også savnet det å kunne samle folk i vår egen stue til enkle samlinger og styremøter. Et annet savn når ting har vært helt nedstengt er å kunne stå sammen med andre og lovsynge i gudstjenester og andre samlinger.

– Hva ønsker du å endre på etter korona?

– Jeg tror det blir mindre reising fremover. Jeg ser at en del møter har fungert greit på zoom. Også lokalt i menigheten kan enkle komitémøter og enkle saker kjøres på zoom eller teams. Blant annet har vi sett at travle småbarnsforeldre har hatt nytte av at vi har kjørt den typen møter på zoom.

– Andre menigheter har hatt positive erfaring med digitale alphakurs under pandemien. Det kunne vært spennende å prøve under vanlige omstendigheter.