Landsby med tre-stjerners livskvalitet

I Frankrike rangerer de ikke bare spisesteder og hoteller. Også byer og landsbyer har fått sin egen kvalitets-bedømmelse som kan bidra til berømmelse.

«Villes et villages de flueris» kan best oversettes med «blomstrende byer og landsbyer». Slagordet er: Merket for livskvalitet. Hvilke attraksjoner byen har å by tilreisende er underordnet. Bedømmelsen handler mest om hva kommunene kan tilby både innbyggere og turister for å skape økt livskvalitet.

Den knøttlille landsbyen Seillans, som ligger ved foten av alpene, eller kanskje helt ytterst ved alpenes lilletå, er en av landsbyene som kan smykke seg med tre blomster. Det markeres stolt på store skilt når du passerer bygrensen ved riksveien.

I mer enn 50 år har en offentlig oppnevnt komité rangert byer og landsbyer. Hittil har 4.100 kommuner fått sin dom etter meget klare kriterier. Opprinnelig handlet det mye om den estetiske kvaliteten på blomster-arrangementene i kommunen. Det ble lagt vekt på utvikling og forvaltning av de opparbeidede områdene for å bedre livskvaliteten for innbyggere og besøkende.

Nå legges det mer vekt på kvaliteten på omsorgen kommunen tilbyr, respekt for miljøet og at man tar vare på de sosiale båndene lokalt.

Vern mot kommersen

Hva har så de kommunale myndighetene i Seillans gjort for å oppnå sin status? For det første har landsbyen en dedikert ordfører som har arbeidet intenst for å hindre kommersielle krefter i å få overtaket i den 2.500 år gamle landsbyen.

For her blir alt som finnes av fornminner tatt godt vare på. Det tillates ingen moderne bygg i den gamle bykjernen og de små, grønne områdene som finnes i den skråstilte landsbyen er vakkert pleiet og tilrettelagt for befolkningen.

Den lokale boule-banen må nevnes spesielt. Boule-anlegg, der innbyggerne konkurrer i presisjon med sine metallkuler, finnes i alle franske byer og landsbyer. I Seillans er den er anlagt på den kanskje vakrest beliggende åpne plassen i hele kommunen. Utsikten over dalen nedfor er fantastisk.

Anlegget har overraskende mange parallelle baner slik at mange kan spille samtidig. Det er alltid stor aktivitet på området på ettermiddager, kvelder og i helgene. Selvsagt er det et lite serveringssted på området og partytelt skjermer stoler og bord mot den verste heten sommerstid.

Ordføreren er også kjent for å slå på stortromma når nasjonaldagen feires 14. juli. Da er det kulturelle innslag i fleng for de omlag 2.500 innbyggerne. Ordføreren selv leder an i nasjonalsangen på det lokale språket provencalsk og det hele avsluttes med et gedigent fyrverkeri som ikke på noen måte står i stil med landsbyens beskjedne omfang.

HISTORIE: Grøntområdene i Seillans er dekorert med gamle landbruksredskaper, som denne olivenpressen. FOTO: Tor Weibye

Vakrest i landet

Men det slutter ikke med tre blomster for god livskvalitet. Nei, Seillans er en av 149 landsbyer over hele Frankrike som har gjort seg fortjent til utmerkelsen «Frankrikes aller vakreste landsbyer». Seillans deler den ærefulle og høythengende tittelen med kun 14 landsbyer i Provence-regionen.

Årsaken til en slik ære henger nøye sammen med kommunens kamp for å bevare byens særpreg. For den har ikke de store og iøynefallende attraksjonene.

Selvsagt har byen et gammelt kapell og en ganske gammel kirke. Men det finner du i enhver fransk landsby. Er ørlite bakeri, et apotek, en folkeskole og fem serveringssteder er også langt fra enestående. Derimot har Seillans tre byporter som fører inn til den gamle bykjernen med godt bevarte steinhus og fontener, smale brosteinsgater og små oaser i skyggen av platanlønnene.

På toppen av landsbyen ligger et privateid slott med flere ulike hus som stammer fra 1000 – 1600-tallet. Det var til salgs i sommer.

Et annet interessant moment er at landsbyen, som den eneste i regionen, har greid å holde liv i sin lokale parfymeproduksjon med en historie tilbake til 1883.

Dermed gjenstår bare en forklaring på at landsbyen er blitt kåret til en av de aller vakreste i dette store landet som kryr av mer eller mindre bortgjemte idyller: Helheten som kommunen har lyktes med å ta vare på.

LES OGSÅ: En landsby i himmelen

Keltisk-ligurisk

Det var en keltisk-ligurisk stamme som anla byen omlag 500 år før Kristus. Den ble bygget med et forsvarsverk i høyden opp fra den flate dalbunnen. Senere ble det etablert et handelssentrum rundt byen og enda senere ble byen et sted der romerske veteraner bosatte seg.

Etter det vestromerske rikets sammenbrudd i det femte århundret, led Seillans i flere hundre år under stadige kriger, beleiringer og angrep, inkludert saraseernes herjinger på 900-tallet.

Når vi først er inne på historien, må vi nevne at det finnes en «bori», en steinhytte med et kuppel-lignende tak, gjemt i skogen nedenfor landsbyen. En hel samling av slike hytter finnes lenger nord i Provence, ved byen Gordes. Ennå er det mysterium hvem som bygde hyttene og hvor menneskene kom fra.

«Legendarisk»

Betegnelsen «legendarisk» tilfaller byer og landsbyer som er dekorert med fire blomster i det kommunale knapphullet. Dem er det bare 222 av. Det er byer som hever seg over det vanlige, som har ekstra flotte attraksjoner i tillegg til høy livskvalitet.

Dit opp når aldri Seillans, men livskvalitet og godt bevart historie i skjønn forening, gir landsbyen en egen tiltrekningskraft slik den har hatt på kunstnere opp igjennom tiden. Det opplevde maleren Max Ernst, komponisten Charles Gounod og journalisten og forfatteren Alphonse Karr. Blant mange flere.