Klimamøte i kjølvannet av ekstremvær og energikrise

Energikrise, geopolitisk spenning, pandemi og overfylte hoteller kan skape utfordringer på klimatoppmøtet i Glasgow.

Ønsket om økt innsats mot klimaendringene har vært stort i etterkant av flommene, hetebølgene og skogbrannene som rammet en rekke land i sommer.

USAs klimautsending John Kerry har kalt Glasgow-møtet «det siste beste håpet» om å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.

Men landene på toppmøtet står overfor store dilemmaer, utfordringer og motstridende interesser. Den britiske regjeringen – som sammen med Italia er vertskap for møtet – har tilsynelatende begynt å dempe forventningene.

– Jeg er veldig bekymret, for det kan gå galt, sa statsminister Boris Johnson tidligere denne uken.

– Veldig vanskelig

Under et møte med britiske skolebarn erkjente Johnson at det er vanskelig å oppnå nødvendige framskritt i klimaforhandlingene.

– Det er veldig, veldig vanskelig. Men jeg tror det er mulig, la han til.

Også FNs generalsekretær António Guterres har gitt uttrykk for bekymring.

– Jeg håper at vi fortsatt kan unngå nederlag i Glasgow. Men tiden er knapp, og ting begynner å bli vanskeligere, sa han nylig.

Et av målene til det britiske vertskapet er å øke oppslutningen rundt målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Men dette vil være ekstremt utfordrende. I stedet ser det ut til at verden er på vei mot 2,7 grader hvis alle land overholder utslippsmålene de så langt har fastsatt.

– Det er åpenbart en enveisbillett til katastrofe, mener Guterres.

Biden, Macron og Modi

Blant dem er USAs president Joe Biden, Frankrikes president Emmanuel Macron, Indias statsminister Narendra Modi og Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Storbritannia stiller med Boris Johnson og flere medlemmer av den britiske kongefamilien.

FN-møtet holdes mot slutten av et år med en rekke dramatiske hendelser som økte oppmerksomheten rundt den globale oppvarmingen. USA, Canada, Tyskland, Hellas, Kina og flere andre land ble i sommer rammet av ekstremvær som ble knyttet til klimaendringene.

FNs klimapanel la fram en ny, dyster rapport, som av António Guterres ble omtalt som «kode rød for menneskeheten».

Brenner mer kull

Men samtidig som klimaendringene er blitt mer synlige for mennesker i Europa og Nord-Amerika, har en energikrise rammet deler av verden i høst.

Prisen på de fossile energikildene olje, gass og også kull har skutt i været. Bruken av kull og olje må raskt reduseres hvis klimaet skal stabiliseres, men i stedet har etterspørselen nå økt.

Energikrisen har flere ulike årsaker. Men én faktor i Europa har vært mangel på vind, som har rammet vindkraften som er blitt bygget ut for å kutte klimautslipp.

Situasjonen kan gjøre det vanskeligere å bli enige på toppmøtet i Glasgow, skriver nyhetsbyrået Bloomberg. Landene kan bli mindre villige til å love kutt i kullkraften.

Klimaforhandlingene påvirkes også av forholdet mellom Kina og USA, verdens to største utslippsnasjoner. Dette forholdet har vært konfliktfylt helt siden Donald Trump gikk til handelskrig mot Kina.

Strengt smittevern

Tross FNs dramatiske klimaadvarsler vil Kinas president Xi Jinping trolig droppe toppmøtet i Glasgow. Heller ikke Russlands president Vladimir Putin tar turen til Skottland.

Koronapandemien og mangel på hotellrom skaper praktiske problemer for en del av dem som skal delta fysisk på møtet. Delegater fra fattige land rammes av strenge koronarestriksjoner og skyhøye hotellpriser.

Selv om klimatoppmøtet er blitt omtalt som det viktigste siden Paris-toppmøtet 2015, er det ikke de aller største beslutningene som er planlagt i denne forhandlingsrunden.

Tautrekkingen om rike lands finansiering av klimatiltak i fattige land kommer til å fortsette. Flere land har lovet å øke sine bidrag – men trolig ikke nok til å nå målet om 100 milliarder dollar per år.

I tillegg skal det gjøres et nytt forsøk på å bli enige om reglene for kvotehandel i tråd med Parisavtalen. I disse samtalene vil Norge ha en ledende rolle.

– Svært viktig år

Det britiske vertskapet håper på framskritt innen en rekke ulike områder som inngår i forhandlingsprosessen, ifølge en britisk kilde som NTB har snakket med.

Blant annet er det håp om at flere land skal forplikte seg til såkalt netto nullutslipp innen 2050.

Forskningsdirektør Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning sier 2021 er et svært viktig år for internasjonal klimapolitikk. Men det er ikke fordi det er planlagt mange viktige avgjørelser i Glasgow.

I stedet viser han til de frivillige utslippsmålene som verdens land har meldt inn i Parisavtalen. Målene skal med jevne mellomrom innskjerpes, og mange land har gjort det i løpet av det siste året.

Samlet sett er dermed ambisjonsnivået trappet opp – men ikke nok til hindre at verden er på vei mot 2,7 graders oppvarming.